De arkeologiske undersøkelsene på Sjetnan Nedre i 2018 er en fortsettelse av en undersøkelse gjort av NTNU Vitenskapsmuseet i 2014. (Sjetnan). Forundersøkelsene påviste en rekke bosetningsspor i form at stolpehull, kokegroper og udefinerte nedgravninger. I forlengelse av prosjektet fra 2014 forventes det at boseningen stammer fra eldre jernalder.
Det har tidligere vært kjent relativt få spor etter forhistorisk tid på Tiller og Heimdal ved Trondheim. De siste årene har flere områder med bosetningsspor blitt undersøkt i dette området, blant annet Vestre Rosten og Tiller kirkegård. Et felles trekk ved disse bosetningene er at de ligger som mindre gårdsenheter/langhus innenfor mindre områder med aktivitetsspor. Områdene rundt er relativt funntomme. Dette er i sterk kontrast til den samtidige gårdsbosettingen sør for Tiller og Heimdal, på Torgårdsletta.
Avdekking av matjorda foregår med maskin, hvor arkeologer følger nøye med om det dukker frem noe spennende. Foto: Magnar Mojaren Gran, NTNU Vitenskapsmuseet
Undersøkelsene fra de senere år gjør at vi muliggens kan se konturene av en modell for gårdsbosetningen på Tiller i eldre jernalder. Bosetningen her ser ut til å bestå av ett til to mindre langhus med tilhørende bosetningsspor. Enheten er bosatt en gang, og siden fraflyttet. Det er ikke tegn til gjentatt bebyggelse på samme sted, som er tilfellet lengre sør. Dermed går vi ut fra at også årets undersøkelse skal resultere i ett eller to områder med mindre gårdsenheter, som er med og utfyller bildet av bosetningen på Tiller/Heimdal i eldre jernalder. Dateringene kan også være med å si om disse enhetene er samtidige eller om man har flyttet rundt over tid.