Utgravingsprosjekt Ringeriksbanen og E16

Verdens eldste runestein er fra Hole!

19.01.23

I 2021 utførte Kulturhistorisk museum en utgravning av et gravfelt ved Svingerudveien på Prestemoen i Hole kommune. Utgravningen var en del av forberedende arbeid for Nye Veiers bygging av ny jernbane og motorvei fra Sandvika til Hønefoss. Gravfeltet bestod av fire gravhauger og to flatmarksgraver fra eldre jernalder. Under den ene gravhaugen fant arkeologene en flatmarksgrav som inneholdt kremerte menneskebein, trekull og stein. I graven oppdaget arkeologene også en runestein. Runesteinen var ikke synlig på overflaten og ble først oppdaget da arkeologene begynte å grave seg ned i graven. På bakgrunn av osteologiske analyser vet man at den gravlagte var en voksen person, men kjønn er ikke kjent.

Runesteinen fra graven. Foto: Alexis Pantos/KHM.

Graven hvor runesteinen ble funnet, er en flatmarksgrav, dvs. en enkel gravtype uten særlig markering på overflaten. Gravtypen består av kremerte menneskebein og trekull som er rester etter likbål. Restene etter likbålet er gravd ned i bakken. Beina kan være lagt ned i beholder, f.eks. en keramikkurne. Ofte er det få eller ingen gravgaver i denne type graver. Som regel har flatmarksgraver liten eller ingen synlig markering, men de kan være markert med stein. Gravene kan også ha en helle eller stein i selve gropen. Dette var vanlig gravskikk i perioden fra yngre bronsealder til romersk jernalder.

Flatmarksgraven blir gravd ut av Charlotte Nueva Finnebråten og Karu Kolesnikow Cavicchioli. Steinen kan sees stikkende ut av profilet. Foto: Kjetil Nergaard/Nye Veier.

 

Gravenes relasjon til hverandre. Flatmarksgraven med runesteinen i profilet i forgrunnen og profilene gjennom den noe yngre gravhaugen bak, med tydelig plyndringsgrop i sentrum. Foto: KHM.

Flatmarksgraven er datert på grunnlag av prøver av trekull og brente menneskebein og kan tidfestes til tiden mellom ca. år 1 og 250 e.vt., dvs. romertid. I graven ble det funnet en rytterspore av kobberlegering, som også kan dateres til romertid, og det er dermed sammenfall mellom radiokarbondateringene fra graven og gjenstandsfunnet.

Sporen fra flatmarksgraven, like etter at den kom opp av jorden. Sporen er nærmest lik type R225 (fra Brunsberg, Østre Toten, se Rygh 1885), men paralleller er å finne i flere land i Nord- og Øst-Europa – også de med dateringer til samme del av romersk jernalder som vår grav, dvs. periode B2/C1. Foto: Charlotte Nueva Finnebråten/KHM.

Også gravhaugen som flatmarksgraven ble funnet under, kan dateres til romertid, og den er eldre enn år 300 e.vt. Vi har ikke funnet spor av at noe er gravd ned gjennom gravhaugen, og derfor mener vi at funnomstendighetene til runesteinen er god og at det kan festes lit til dateringene.

Flatmarksgraven med runesteinen ble funnet under gravhaugen nederst til høyre. Dronefoto: Magne Samdal/KHM.

Vi arbeider nå med en vitenskapelig publikasjon av funnet, hvor ytterligere detaljer rundt funnsammenheng, dateringer og naturligvis runesteinen diskuteres mer inngående.

I mellomtiden kan du lese mer om funnet og tolkningen av runeinnskriftene samt se flere bilder her.