I 2021 undersøkte Kulturhistorisk museum to fangstgroper i forbindelse med utgravningene før bygging av ny E16 og Ringeriksbane i Hole og Ringerike kommuner. Fangstgropene lå i flat, åpen furuskog, ca. 50 meter NNV for Busundveien og inngikk i et større fangstanlegg med til sammen seks fangstgroper.
Det ble brukt gravemaskin for å fjerne torven og undersøke begge fangstgropene. Det ble gravd lagvis nedover for å få et sammenhengende tverrsnitt gjennom dem. Undergrunnen bestod av svært løs og ustabil, siltig sand. Begge fangstgropene hadde delvis rast sammen siden den gang de var i bruk, mye på grunn av løsmassene de var gravd ned i. Undersøkelsen tydet likevel på at gropene har inneholdt en indre kasseformet trekonstruksjon, hvor det ble funnet større stykker av en stokk.
En av fangstgropene ved Busundveien. Nedgravningen fremstår som mørkere traktform i den grå sanden. Foto: KHM.
Dateringsprøve ble tatt fra bunnen av fangstgropene hvor det befant seg lag med konsentrasjon av kull. Resultatet av dateringene viser at begge fangstgropene var i bruk i overgangen eldre-/yngre bronsealder, ca. 1200–900 f.Kr. Om disse dateringene viser etablering, hovedbruken eller siste bruksfaser er derimot vanskelig å fastslå.
Fangstgroper er spor etter jakt- og fangst av storvilt. Gropene ble gravd som dype ovale nedsenkninger, ofte i nærhet til hverandre og gjerne med gjerde eller stengsel mellom, slik at dyrene ble ledet mot gropene. De undersøkte fangstgropene er eksempler på denne jaktmetoden. De inngår i et L-formet fangstanelgg med fire andre fangstgroper, som strekker seg retning SV-NØ. De fire andre fangstgropene er ikke undersøkt. Dateringen av disse fire er dermed usikker, men på bakgrunn av sammenfallende størrelse og avstand fra hverandre kan man ikke utelukke at de er samtidige.
Lidarkart som viser fangstgropene satt i system. Røde sirkler markerer de undersøkte fangstgropene med Askeladden id 244794 og id 244796. Skjermbilde fra Askeladden.ra.no. Kart: Charlotte N. Finnebråten/KHM.