Etter avsluttet feltsesong er etterarbeidet i gang. Naturvitenskapelige prøver må bli vasket og tørket. Vår omfattende feltdokumentasjon som fotografier, digitale innmålinger og beskrivelser må overarbeides og bringes i en form som kan arkiveres for etterverdenen. For ute ved funnstedet er nå sporene etter den forhistoriske bosetningen langs Mosterøyveien fjernet, slik at byggingen kan starte til våren.
En av de mest spennende aspekter av etterarbeidet er rensingen og gjennomgangen av funnene. Vi har funnet en rekke potteskår og konservatorene ved Arkeologisk museum jobber med å sette små fragmentene sammen, slik at man kan få en inntrykk hvordan keramikken så ut en gang. Det viser seg at en nesten hel, rik dekorert kar lå i mange små biter spredd utover broleggingen foran husets inngang. Gikk den tapt eller har noen kastet karet ut av døren, kanskje fordi innholdet var blitt dårlig? Det finnes nemlig rester av et organisk belegg på bunnen av krukken. Naturvitenskapelige analyser vil senere kanskje kunne avsløre hva den inneholdt!
Denne flate steinen er et såkalt «skrubbekvern». Kornet ble malt eller knust med mindre steiner som den såkalte «overliggeren» som ligger oppå kvernsteinen
Når vi tok ut steinene fra de forskjellige stolpehullene av langhuset, viste det seg at det var ikke bare vanlige stein som ble brukt til å støtte husets stolper. I en stolpehull ble det funnet en stein med tydelig innhogde furer – dette var et fiskesøkke som skulle holde fiskegarnet på plass. I en annen stolpehull ble det funnet en kvernstein, som ble brukt for å knuse korn for grøt og baking. Kanskje var det viktig for bondeslekten som bodde i langhuset å ha noe som representerte deres viktigste livsgrunnlaget i fundamentet av huset. Og er det da bare tilfeldig at fiskesøkket ble funnet ved en stolpe som var rette mot sjøen, mens kvernsteinen lå ved et stolpe rettet mot innlandet og jordene der?
En fiskesøkke fra en stolpehull i langhuset