Aurebettjødno II er en om lag 800 kvm stor lokalitet med klare funnkonsentrasjoner i de nordlige og sørlige endene. Den ligger på vestsiden av Aurebettjødno, rett overfor lokaliteten Aurebettjødno XVII. Den nordlige delen ble for 40 år siden delvis undersøkt av Sigmund Alsaker. Vår undersøkelse gikk over en måned høsten 2018, og konsentrerte seg om den sørlige delen som fikk navnet Aurebettjødno IIb. Her ble det arbeidet med grønnstein i stor skala, både i slutten av eldre steinalder og begynnelsen av yngre steinalder. Etter som vi gravde oss ned i lagene fikk vi dermed være vitne til hvordan øksene og emnenes form klart skiller seg i de to periodene. Lokaliteten hadde også mer å by på. Et usedvanlig høyt antall pilspisser gav lokaliteten kallenavnet «Pilestredet», og en gjenstandskategori som er mer vanlig lenger nord i Hordaland gir kanskje et hint om hvor de som holdt til her kom fra.
Tre faser med bruk
Aurebettjødno IIb ligger om lag 11-12 meter over havet. Her har stranden lagt tre ganger i løpet av steinalderen, og hver gang har mennesker slått seg ned på den vesle avsatsen. Første gang var for nesten 11.000 år siden. Det er funn av en skiveøks av flint vitnemål om. Neste besøk var i siste del av eldre steinalder, for rundt 8.000 år siden. Siste besøk var i første del av yngre steinalder, for mellom 5.500 og 6.000 år siden. Det er disse to siste fasene vi finner klart mest spor av på lokaliteten. Etter hvert som havnivået sank, ble flaten mindre egnet som landingsplass for båter, og ikke lenger brukt.
Den blå linjen viser høyden lokaliteten ligger på, og den røde linjen viser havnivåets endring. Boplassen har vært brukt alle tre gangene den har vært strandlinjetilknyttet.
Økseformene endres fra eldre til yngre steinalder
Forundersøkelsen viste at her var tykke kulturlag med mye funn, særlig av grønnstein. En viktig målsetning under utgravingen var derfor å dokumentere restene som grønnsteinsmeden hadde etterlatt i prosessen med å tildanne økseemner og ferdige økser. Det ble derfor fokusert på å grave et forholdsvis lite areal til bunns i det opp til 50 cm dype grønnsteinsmetta kulturlaget. Å grave seg igjennom dette var som å bla bakover i en lærebok om steinaldersøkser. I de øvre lagene fant vi nemlig flere emner med firkantet og nærmest tønneaktig form. Et par ferdige økser ble også funnet. Dette var relativt korte tverregga økser med et litt avrundet firkantet tverrsnitt. Disse øksene er typisk for yngre steinalder, og kalles vespestadøkser fordi typen første gang ble definert etter Haakon Sheteligs utgraving i Sokkamyro på gården Vespestad to km fra Aurebettjødno.
I såldet ligger en mengde avslag av grønnstein, men også emner av samme råstoff. Her er også en sylindrisk kjerne av rhyolitt og en knakkestein.
Etter hvert som vi gravde oss nedover endret både emner og økser karakter. Emnene ble lengre og slankere og fikk et mer trekantet tverrsnitt. Her var også ferdige økser, men lengre og slankere enn Vespestadøksene og med et rundt tverrsnitt. I løpet av kort tid hadde vi gravd oss tilbake til eldre steinalder. Det runde («trinne») tverrsnittet til disse øksene har gitt de navnet trinnøkser.
Lengst til venstre et emne til trinnøks fra slutten av eldre steinalder ved siden av en ferdig trinnøks. Til høgre emne og ferdig vespestadøks fra yngre steinalder.
Rhyolitt og pilspisser
Nest etter grønnstein var det tydeligste trekket ved lokaliteten store mengder rhyolitt hugget til med utgangspunkt i sylindrisk flekketeknikk typisk for tidlig yngre steinalder. Rhyolitten kommer fra fjellet Siggjo halvannen mil mot nordøst, et tydelig landemerke godt synlig fra Hovlandshagen. Her har det vært brutt ut rhyolitt i første del av yngre steinalder. Rhyolitten har særlig vært brukt til skarpe gjenstander som pilspisser og skrapere. På boplassen ble det funnet hundrevis av flekker av rhyolitt samt fremdeles brukbare kjerner som flekkene har blitt slått av. Mange av disse kunne fint ha blitt videre tilvirket til pilspisser. Men de hadde kanskje nok piler?
Et utvalg av pilspisser servert på et fat. De fleste spissene er A-piler, typisk for begynnelsen av yngre steinalder. Brorparten var laget av rhyolitt, men de fantes også i flint og kvartsitt. Her er også fragment av en skiferspiss. Lengst til venstre en såkalt D-pil, som er et enslig innslag fra en senere fase av yngre steinalder.
Selv om vi ennå ikke har katalogisert materialet ferdig, kan vi slå fast at vi har funnet over 100 pilspisser. De fleste av disse er tangespisser av rhyolitt, men spisser av kvartsitt og flint er også funnet. Det er langt flere spisser enn det en kan vente å finne på en «vanlig» utgraving av dette omfanget. Vi har trolig flere pilspisser fra Aurebettjødno IIb enn fra de andre 11 lokalitetene i Hovlandshagen til sammen. Omfanget av pilspisser kan trolig delvis forklares med at man har arbeidet med rhyolitt her, men enkelte må også være brukt til aktiv jakt i nærområdet.
Fiskere fra nord eller et arkeologisk kildeproblem?
Ved siden av alt avfallet, emnene og øksene av grønnstein viser Aurebettjødno IIb et mer sammensatt bilde enn de rene verkstedsboplassene, som for eksempel Storamyro. For yngre steinalder er det særlig alle pilspissene som viser til andre aktiviteter. Fra eldre steinalder er det funn av fiskesøkker som skiller seg ut. Det ble «bare» funnet fem søkker på lokaliteten, men dette blir mange når vi tar hensyn til at slike søkker først og fremst er funnet i stort antall i Midt- og Nordhordland, men få er funnet sørover. Det er tidligere bare funnet seks fiskesøkker på Bømlo, så søkkene fra Aurebettjødno IIb dobler nesten tallet. Kan dette være vitnemål om at Aurebettjødno IIb har vært brukt av folk som hadde sitt kjerneområde lenger nord, og som kanskje fisket i «Aurebettstraumen» når de var på Bømlo for å hente grønnstein? Eller er det et uttrykk for at fiskesøkker er underrepresentert i funnmaterialet fra Sunnhordland? Søkkene er jo laget av kleber, et råstoff det fins rikelig av på Bømlo.
To av fiskesøkkene av kleber fra Aurebettjødno IIb.
Litteratur om fiskesøkker:
Knut Andreas Bergsvik, 2017:
https://www.uib.no/ahkr/110859/ubas-9-2017
Leif Inge Åstveit, 2018:
https://www.uib.no/universitetsmuseet/122993/%C3%A5rbok-universitetsmuseet-2018