Her på Grønnehaug har vi nå vært i full sving i noen uker og begynner med det å komme ned i spennende lag i tillegg til at vi har gjort noen flotte og interessante funn.
I forkant av undersøkelsen ble det gjort en mindre registrering for å få innblikk i lokalitetens omfang størrelse, funnmengde og stratigrafi. På bakgrunn av registreringen ble det klart at en god del av funnene lå like under torven, bare 4-5 cm under dagens markoverflate. På grunn av dette har vi torvet av de områdene som er gravd for hånd. Dette er relativt tungt og tidkrevende arbeid, men det gir i tillegg god kontroll på funn og strukturer som kunne gått tapt ved bruk av gravemaskin. I tillegg til funn like under torven ser vi også at de funnførende lagene fortsetter noe lenger ned enn hva vi først antok. Dette er gode nyheter med tanke på at sjansen for å treffe på større funnkonsentrasjoner eller bevarte strukturer, som for eksempel ildsteder og stolpehull, er større.
Eggen av en øks i diabas.
Slipeplate til venstre og uslipt emne til meisel i grønnstein. De to gjenstandene ble funnet like ved hverandre.
Foreløpig har vi avdekket ca. 40 kvm hvor vi i tillegg har gravd ett lag under torven. Resultatet så langt må sies å være veldig bra, både med tanke på gjenstandsfunn og mulige strukturer som sannsynligvis vil komme enda bedre frem når vi får gravd oss ned enda et lag.
Sylindrisk kjerne i flint til venstre og et avslag i rhyolitt til høyre. Begge dateres til tidligneolitikum (4000-3300 f.Kr)
Seks pilspisser. den helt til høyre er en tverrpil, mens de andre er tangespisser av A- typen.
Blant de godt over 1000 funn vi har gjort så langt finnes flere godbiter. Blant annet flere pilspisser, skrapere, et øksefragment, et emne til en meisel og en slipeplate. De fleste pilspissene er av typen med tange som kalles A-spisser, men også en tverrspiss er representert. Sammen med disse gjenstandstypene har vi også gjort funn av forskjellig type råstoff. I stor grad er det flint som har blitt brukt som materiale til redskapsproduksjon i steinalderen. Men andre råstoff ble også brukt, som grønnstein, diabas, kvarts, bergkrystall og rhyolitt. Her på Grønnehaug har vi gjort funn av rhyolitt. Rhyolitt er en noe spesiell bergart som har mange av de samme egenskapene som flint. I tillegg vet vi at bruken av dette råstoffet ikke starter før ca. starten på yngre steinalder. Ca 4000 f.Kr. Funn av dette råstoffet på en boplass som dette, sammen med andre indikatorer i form av sylindrisk teknikk og pilspissene nevnt tidligere gjør at vi ganske sikkert kan si at boplassen var i bruk i perioden tidligneolitikum (4000-3300 f.Kr). Ser man på alle funnen vi har så langt så kan det virke som om det finnes en bruksfase som kan gå noe lengre tilbake i tid, men dette er fortsatt litt tidlig å si.
Oversiktsbilde over feltet. Her ser man en del av steinkonsentrasjonene som sannsynligvis hører til en boligkonstruksjon fra steinalderen.
I tillegg til gjenstandsfunn ser vi konturene av steinkonsentrasjoner på deler av feltet som er åpnet. I de kommende ukene så vil fokus være å grave frem disse enda mer og få avklart hva de representerer. Kanskje er dette rester av et gulv eller vegger til en tuft fra steinalderen?