Grønnehaug er en liten lokalitet som ligger på gården Hovland på Eigerøy i Eigersund kommune. Flaten som skal undersøkes ligger ca. 7 meter over havet hvor sundet mellom Eigerøy og fastlandet går like nedenfor. I et ellers småkupert og steinete landskap fremstår denne flaten som et naturlig sted å slå seg ned med gode solforhold og noe ly for vind og vær. Dette sundet er avgjørende for stedsvalget som ble gjort i steinalderen. Tilgangen til ressurser i havet sammen med mulighetene til ferdsel både nord og sør har vært avgjørende for etablering av denne lokaliteten i likhet med de mange lokalitetene som ellers ligger langs kysten og dette sundet.
Bilde viser situasjonen ved sundet mellom Eigerøy og fastlandet i 20015 og 1967. Som det kommer frem av bildene har det skjedd store endringer på den tiden. Spesielt ved de de to markerte lokalitetene.
Gjedlestadvika er en liten vik som ligger noen hundre meter sør for Grønnehaug på Eigerøy, og i forbindelse med Akers utbygginger her ble det på begynnelsen av 70- tallet undersøkt steinalderboplasser i dette området som frembrakte flotte funn og godt bevarte boplassflater fra hovedsakelig yngre steinalder, med noen eldre bruksfaser. I tillegg til et mangfoldig pilspiss- materiale ble det også gjort funn av relativt store mengder av den eldste typen keramikk vi har fra vår del av landet. Det ble også avdekket noen godt bevarte steinpakninger som er tolket som gulv i hytter eller telt. Sundet har gått gjennom store forandringer de siste 50 årene i form av utfyllinger i sjøen. Spesielt er dette synlig langs kysten om man sammenligner flyfoto fra før og nå. I steinalderen ville havet ligget nært opptil boplassene som er markert på bildet.
Marius og James graver frem det funnførende laget.
Likheten mellom lokaliteten i Gjedlestadvika og den på Grønnehaug er påfallende, både med tanke på lokaltopografi, lagsammensetning og høyde over havet. På bakgrunn av dette blir det naturlig å sette seg som mål for årets undersøkelse å avdekke strukturer som kan knyttes til aktivitet i steinalder. I tillegg håper vi på noen godbiter hva gjelder gjenstandsfunn. Tidstypiske pilspisser, keramikk eller økser ville absolutt vært å foretrekke.
En sjakt er åpnet sammen med enkelte prøveruter. Vi holder nå på å utvide feltet på jakt etter boligstrukturer.
Etter å ha åpnet en sjakt, i tillegg til enkelte prøveruter ser det ut til at vi kan være på sporet etter nettopp dette. Vi ser tendensene til mindre steinpakninger som ligger ned i det laget hvor gjenstandsfunnene opptrer. Dette gir oss forhåpninger for ukene som kommer om å gjøre, ikke bare flotte gjenstandsfunn, men også å få avdekket strukturer etter aktivitet og boliger fra steinalderen.