NTNU Vitenskapsmuseet holder for tiden på med et flateavdekkingsprosjekt på Gravråksmoen i Melhus. Prosjektet har vart i snart 7 uker og skal holde på til 30.oktober. Som nevnt i et tidligere blogginnlegg var forholdene under fylkets registrering meget krevende da området var bevokst med fullvoksen gran- og furuskog. Skogen ble hugget og vi sto igjen med en hel masse stubber. Noe som gjorde flateavdekkingen krevende og gravingen i ettertid likeså. For som vi alle vet så liker trær å vokse i funnrike områder, spesielt i kokegroper. Og funnrikt er nøkkelordet når det gjelder Gravråksmoen! Uten at alle bosetningsspor er målt inn i skrivende stund, så er det antatte totale antallet omlag mellom 1600-2000 strukturer fordelt på feltets 9,6 mål. Utgravningsområdet ligger innenfor gamle Hofstad leir som har vært militært frem til midten av 2000-tallet. Det har derfor ikke vært jordbruksland og heller ikke blitt pløyd i moderne tid, noe som gjør at kulturminner ligger godt bevart. Lokaliteten ligger dessuten i utkanten av leirområdet noe som gjør at det heller ikke er preget av militær aktivitet.
Til nå har vi gjort funn av 4 sikre hus. 3 av disse er treskipede som alle ligger i en nord-sørlig retning. Treskipede hus vil si at bygningene har en tredelt inndeling i lengderetningen. De har to rekker med veggbærende stolper og to rekker med takbærende stolper. Hus 1 ligger i den nordlige enden og forsvinner ut av feltet i nord og er kuttet av grøft både i sør og langs midtaksen. Hus 2 og 3 er de mest komplette vi har så langt. Disse to er 25-30 m lange og er ca. 5,5 m brede. Ut i fra typologi har vi foreløpig plassert dem i førromersk jernalder (500 f.kr.-0). Dette er kun en arbeidsteori og dateringen vil først bli kjent når prøvematerialet blir analysert. Stolpehullene i både hus 2 og 3 er av den solide typen og er som oftest 30-50 cm dype, og har kraftig skoning av leire. Hus 2 har også en mindre stolperekke på innsiden av de veggbærende stolpene. Disse finnes på begge sider av huset og ligger som oftest parallelt med veggstolpene. Disse er tolket til å være spor etter husets innredning, da som for eksempel senger eller benker langs veggen. Det ser også ut til å være noen få stolephull langs midtaksen i huset. Disse er grunnere enn de øvrige og antas derfor å være spor av en slags lettkonstruksjon. Hus 4 er forstyrret av flere store kokegroper som er gravd senere enn huset. Vi har vinglet litt tolkningen av dette huset, da det først var tolket som treskipet grunnet omliggende stolpehull som så ut til å tilhøre bygningen. Ved litt nærmere øyesyn er dette huset nå et mer overbevisende toskipet hus, som typologisk hører hjemme i bronsealder (1800-500 f.kr.). Dette syntes vi er veldig spennende da det er gjort få funn av toskipede hus i Sør-Trøndelag. Det er også gjort funn av flint i strukturer nærliggende huset som bygger opp under en mulig bronsealderdatering. Om huset virkelig er toskipet får vi ikke svar på før det blir gravd ut, og helt sikkert blir det ikke før vi har dateringsresultater.
Dronefoto over en del av feltet. Hus 1 sees overst i bildet, og hus 3 sees nederst i bildekanten. Foto: Raymond Sauvage, NTNU Vitenskapsmuseet
Til tross for en mengde bosetningsspor er det ikke gjort mange gjenstandsfunn så langt i gravingen. Det ble derimot gjort funn av en liten meisel av basalt under flateavdekkingen, som typologisk sett hører hjemme i neolitikum (yngre steinalder, 4000-1800 f.kr.). Meiselen er nesten feilfri, bortsett fra en liten, gammel skade i nakken. Funnet ble gjort ved en rot og er uten kontekst, altså ikke som en del av en nedgraving. Så det aller største ønsket for den siste delen av utgravingen på Gravråksmoen er derfor å finne det neolittiske huset. Det er lov å håpe.
Meisel funnet under flateavdekking. Foto: Hanne Bryn, NTNU Vitenskapsmuseet