Utgravingsprosjekt Gravråksmoen, Hofstad leir

En flateavdekking i sagnomsuste omgivelser

23.08.15
Av Redaksjonen
Planområdet før oppstart. Foto: Hanne Bryn, NTNU Vitenskapsmuseet

NTNU Vitenskapsmuseet er i gang med et flateavdekkingsprosjekt på Gravråksmoen i Melhus. Området for undersøkelsen ligger sentralt i Melhus, i et område bestående av elveavsetning. Lokaliteten ligger godt til oppe på en liten høyde som inntil nylig var bevokst med granskog, og med en rekke andre tidligere registrerte kulturminner i nærmiljøet.

Området hvor Gravråksmoen ligger omtales også som Sagaens Melhus. Dette er et omfattende geografisk område med en rekke steder og gårder som omtales av Snorre, og som også eksisterer i dag. Vi kan nevne i fleng gårdsnavnene Melhus, Skjerdingstad, Rimol og Gimse. Gimse var barndomshjemmet til Einar Tambarskjelve, og selv om han senere i livet bodde på Husby i Skaun så hørte han hjemme i Melhus. Dette gjenspeiles i kommunevåpenet til Melhus som har en knestående bueskytter i gull mot rød bakgrunn, noe som henspiller på Tambarskjelve. I tillegg finnes det i området også naturformasjoner som knytter seg sagn og tro, slik som Jarlsdalen og Jarlshelleren som henspeiler til Håkon Jarl. Det skal ha vært under grisebingen på Rimol at Håkon Jarl ble drept av trellen sin, Tormod Kark i 995 e. kr.
Halldor på Skjerdingstedja (Skjerdingstad) nevnes også i sagaene. Det var til ham bøndene vendte seg under planleggingen av opprøret mot Håkon Jarl på Lade i siste halvdel av 900-tallet e. Kr. I følge de samme kilder skal Halldor ha vært den første kristne mann i Gauldalen og han skal ha bygd kirke på gården sin, noe som er bekreftet gjennom arkeologiske funn.

I forbindelse med en større reguleringsplan for Søberg og Skjerdingstad med omlegging av ny E6 og utvidelse av bolig- og næringsområder, ble det på begynnelsen av 2000-tallet gjennomført flere større arkeologiske undersøkelser i nærområdene til Gravråksmoen. På Søberg ble det blant annet avdekket store bosetningsområder med kokegroper og stolpehull.  Det ble avdekket flere huskontruksjoner av bronsealdertype med datering til ca. 800 f.Kr. I tillegg ble det funnet flere hukonstruksjoner og bosetningsspor fra førromersk jernalder (500 f.kr.-0) og romertid (0- 400 e.kr.). I forbindelse med avdekkingen ble det også funnet spor etter flere overpløyde graver. På Skjerdingstad ble det registrert ett stort område med svært høy tetthet av bosetningsspor og flere brannflak som trolig er rester etter flatmarksgraver. Dette området ble lagt til hensynssone. Det kan også nevnes at det på Skjerdingstad finnes flere bergkunstfelt. Feltene består for det meste av jordfaste stein med skålgroper og fotsålefigurer, men på felt I er det også avdekket geometriske figurer og en menneskelignende figur.

Avtorving av dyrkingslag pågår. Foto: hanne Bryn, NTNU Vitenskapsmuseet

Avtorving av dyrkingslag pågår. Foto: Hanne Bryn, NTNU Vitenskapsmuseet

Med bakgrunn i det overnevnte er det klart at Gravråksmoen ligger i et svært rikt kulturminneområde. Kulturminnene som ble påvist under registreringsundersøkelsen er av bosetningstype, med kokegroper, stolpehull og dyrkingslag. Det er også påvist to mulige hus innenfor lokaliteten, som vi gleder oss til å avdekke. Grunnet tett skog under registreringen er det enkelte større områder som ikke ble sjaktet. Disse områdene er vi spente på da de ligger i det som ser ut til å være et kjerneområdet i lokaliteten. Undersøkelsen har gjennomført sin første uke, og vi håper at de 8 neste ukene gir oss rike funn i hjertet av Melhus.