Farvel Øvre Øksnevad

For over to måneder siden fjernet vi den siste steinen fra den siste gravrøysen på Øvre Øksnevad. Vi har endelig kommet oss godt til rette inne på Arkeologisk Museum, og tenkte vi skulle gi dere en siste oppdatering av utgravingen. Å analysere alt vi har fått inn tar flere måneder, men likevel ønsker vi å oppsummere noen av resultatene fra årets utgraving.

Vår opprinnelige plan var å rekke og grave de to store gravrøysene på toppen av gravfeltet og 15 av de øvrige røysene i løpet av de seks månedene vi var på Øvre Øksnevad. Alt vi eventuelt fant av bosetningsspor skulle etter denne planen nedprioriteres, men dette endret seg heldigvis. Ved nøye planlegging og ekstra midler fra Riksantikvaren har 30 arkeologer vært innom Øvre Øksnevad og 20 arkeologer har vært ansatt til enhver tid. Vi rakk dermed å undersøke over 100 røyser samt tre separate bosetningsområder uten å overskride tidsrammen på 26 uker! Dette hadde vi heller ikke klart om vi ikke hadde en gravemaskin i gang under hele utgravingen med en ekstremt dyktig sjafør bak spakene. Dette effektiviserte fjerning av torv og stein fra røysene.

Hele gravfeltet. Røys 1 ligger helt til høyre i bildet.

Røysene

Topografiske 3D-modeller som ble laget i forkant av utgravingen viste 79 røyser. Modellen plukket ikke opp alt og vi endte opp med 108 røyser etter fjerning av torv og jord på gravfeltet.

Slik ser en topografisk 3D-modell ut

De to store røysene på toppen hadde flere interessante trekk. Begge røysene er oppbygd slik at de utnytter de naturlige haugene på bakketoppen ved at forhøyingene kun er kledt med en kappe av stein. Dermed ser de ut som vanlige gravrøyser (som enkelt fortalt er store hauger bygget opp av stein) men mindre tid og krefter å bygge. Begge røysene hadde forøvrig en ring av steiner rundt ytterkanten og flere indre steinringer. Vi gjorde få gjenstandsfunn, men i sentrum av røys 1 lå det en stor mengde brente bein.

En rekke av de mindre røysene på gravfeltet viste også tydelig oppbygde strukturer som dere kan se på bildene nedenfor.

 Her er fire ulike røyser med indre strukturer. Det er ikke tilfeldig hvordan de ulike røysene ble oppbygget.

Grenser

Røys 2 var omgitt av et belte av stein som skiller de store røysene på toppen fra resten av gravfeltet. Steinbeltet går igjennom og oppå flere av de små røysene.

Den mest tydelige steinstrengen omringet en av de store gravrøysene

Funn

Som vi har nevnt tidligere slo vår antagelse om få funn i røysene til. I løpet av utgravingen ble det funnet 10 kilo keramikk og keramikkfragmenter og en del av disse kan være rester fra hele kar som er deponert i røysene. Årsaken til at det ble gjort få funn i gravene er nok sammensatt – men vi tror det sure jordsmonnet på Jæren er en mulig forklaring.

Bildet til venstre viser hvor det ble funnet keramikk. Her har vi tatt bilder av noe av keramikken fra gravfeltet. (Karet på bildet øverst i høyre ble IKKE funnet på Øvre Øksnevad, men viser hvordan karene har sett ut)

Det ble funnet 22 kvernsteinsfragmenter i ulike røyser. Dette tyder på at tilstedeværelsen av disse ikke var tilfeldige.

Bildet til venstre viser hvor vi fant kvernsteinene. Til høyre ser dere noen av dem

Jernslagg ble også funnet i flere av røysene. Dette kan komme fra begravelsesritualer da det ikke ble funnet andre spor etter smie eller arbeid med jern.

Bildet til venstre viser hvor vi fant jernslagg. Til høyre ser dere hvordan dette ser ut

Noe flint ble funnet men ikke store mengder.

To keramikkperler ble funnet fra den ene enden av en langstrakt gravrøys sammen med store mengder av brent leire og keramikk.

Den langstrakte røysen med funn av perler fikk navnet røys 53. Det "innhugget" dere ser til høyre i røysen er moderne forstyrrelser

Bosetningsspor

Tre separate bosetningsområder ble identifisert. To av disse ble funnet under røyser og ser dermed ut til å være fra bronsealderen. I ett av stolpehullene fra det ene bosetningsområdet er det blitt funnet korn, og i et av stolpehullene fra et annet bosetningsområde er det funnet mange linfrø. Dette kan tyde på at dette er bygninger tilknyttet et bondesamfunn og ikke kultiske bygninger tilknyttet gravfeltet.

Vi har satt ring rundt områdene med bosetningsspor i bildet til venstre. Til høyre ser dere bilde av det ene bosetningsområdet etter at vi har gravd stolpehullene og ildstedene

Datering og naturvitenskapelige prøver

Det ble samlet inn over 300 naturvitenskapelige prøver for paleobotaniske og dateringsrelaterte formål. Paleobotanikk er vitenskap om fortidens planter.

Ytterligere 200 prøver ble tatt for jordkjemiske analyser. Nettopp dateringen av hele gravfeltet var det store spørsmålet under hele utgravingen, og vi har ikke kommet noe nærmere  et sikker svar enda. Det å datere røyser er en vanskelig oppgave! Planen er å starte med å sende flere prøver fra enkelthauger for å se om det er mulig å komme nærmere en datering ved å se på tendenser i et større materiale. Vi kan ikke sende inn alle prøvene og må dermed velge nøye hvilke vi skal velge å sende i andre runde for å få best mulige resultater. Foreløpig sier vi at gravfeltet er i bruk i periodene yngre bronsealder til førromersk jernalder.

Rød markering viser vår foreløpige datering av gravfeltet

Noen siste tanker

Vi har avdekket, utgravd og dokumentert 105 hauger i løpet av 26 uker. Allerede fra starten av skjønte vi at utgravingen kom til å bli et skikkelig kappløp mot tiden å komme i mål med en så stor utgraving med så mange graver! De fleste ble dokumentert på samme måte med samme høye vitenskaplige standard. Men med så mange røyser ble vi tvunget til å ta tøffe valg og prioritere slik at ikke alle røysene ble undersøkt like nøye.  Når vi nå ser tilbake på Øvre Øksnevad er vi kry over å ha fullført en så omfattende og krevende utgraving. Vi kan takke et meget dyktig team som har lagt ned måned på måned med hardt arbeid. Alle involverte bør være svært stolte av seg selv!

Illustrasjoner: Theo Gil Bell

Prosjektledere

Theo Gil Bell                      Sean Denham

Feltledere

Even Bjørdal                      Jon Husvegg

Gis og dokumentasjonsansvarlig

Grethe Moéll Pedersen

Arkeologer

Anna Hellgren                  Ann-Kristin Dahlberg                     Arild Klokkervoll

Colin Amundsen              Flo Reidarsdatter                            Guro Rolandsen

Ingebjorg Njøs Storvik  Ingrid Rekkavik                                Ingvild Mjelde

James Redmond             Karoline Mikkelsen                        Krister Eilertsen

Kristin Møller-Nilsen      Kristin Oma Armstrong                 Lilja Pálsdóttir

Mari Samuelsen              Matthew Wilson                             Paul Murphy

Rolf Bade                            Runar Grønlie                                   Solveig Rødsdalen

Sonia Tomczak                 Stefano Dell'Aitante                     

Wenche Brun

Paleobotanikere

Daniel Fredh                     Sara Westling                                   Daniel Smeds

Ida Lundberg

Maskinfører

Frank Hauge

Takk til dere som har fulgt utgravingen! 🙂 Foto: Terje Tveit, AM

English: