Helga 7.-8. mai ble det gjennomført et sosialt søk på Ørland kampflybase. Medlemmer i Trondheim metallsøkerklubb i samarbeid med NTNU Vitenskapsmuseets arkeologer søkte med metalldetektor over lokalitetene som skal graves ut sommeren 2016. Metallsøket foregikk på matjorda (pløyelaget) som ennå dekker lokalitetene. Deltakerne på det sosiale søket var Roy Søreng, Magnus Meistad, Trond Bakkeid, Stian Malvik, Geir Karlsen, Helge Bardal og Johnny Olsen fra Trondheim metallsøkerklubb, samt deler av NTNU Vitenskapsmuseets prosjektstab ved Ørland kampflybases arkeologiske utgravninger.
Metalldetektor brukt i fjor
Metalldetektor ble brukt til en viss grad på utgravningen i 2015, blant annet på matjord over folkevandringstidstunet, samt over allerede avdekkete lag slik som forhistoriske dyrkningslag, avfallslag og veifar. Vi erfarte at det utover moderne metaller lå få eller ingen gjenkjennbare forhistoriske gjenstander av metall i matjorda. Lokalitetene som ble utgravd i fjor (felt A, B og C), var fra eldre jernalder, perioden 500 f.Kr. – 1050 e.Kr.
Lite metallfunn i 2015
En sannsynlig årsak til at det ble funnet lite metallgjenstander i fjor, er at man sjeldnere finner metallgjenstander utenfor gravkontekst i perioden eldre jernalder. Store mengder metallgjenstander inngikk trolig ikke i husholdningen i denne tidlige fasen av jernbrukende tid.
En annen årsak til at det var lite funn fra overflatedetektering, kan være at metallene er blitt nedbrutt og har forvitret etter å ha ligget i jorden i noen tusen år. Metallgjenstandene som ble funnet ved konvensjonell utgravning, var ganske nedbrutt, men det var likevel mulig å se hva mange av dem opprinnelig hadde vært. Noen gjenstander var også relativt solide. Disse kom dog fra godt bevarte kontekster som lå beskyttet under pløyelaget.
En tredje, mulig årsak til at det ble funnet lite metall i matjorda i fjor, kan ha vært at metallsøkingen ikke foregikk systematisk. Kun enkelte områder ble undersøkt med metalldetektor før avdekking, og matjorda ble kun gjennomsøkt på overflaten. De fleste gjenstandene som ble funnet med metalldetektor, stammet fra topp av de innholdsrike avfallslagene fra i fjor.
Medlemmer fra Trondheim metallsøkerklubb i full sving. Foto: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet.
Metallgjenstander i pløyelaget?
Store deler av utgravningsområdene ligger i åker som blir brukt til korn- og gressproduksjon. Disse blir pløyd om høsten eller våren. En generell antakelse blant arkeologer og metalldetektorister er at plogen ødelegger arkeologiske gjenstander og river dem opp fra sine originale kontekster. Det sosiale søket kom i stand fordi vi ønsket å finne ut om dette hadde skjedd på våre lokaliteter, eller om metallgjenstander fortsatt lå bevart i matjorda. Slagg- og gjenstandsfunn fra det sosiale søket ville da i teorien kunne brukes til å lokalisere metallproduksjonsområder og graver som ligger under matjorda, og som ikke var blitt oppdaget under registreringen.
Roy Søreng har visst funnet noe fint! Foto: Ingrid Ystgaard, NTNU Vitenskapsmuseet.
Det sosiale søket
Metallsøkingen på helgas sosiale arrangement ble gjennomført ved at medlemmene i Trondheim metallsøkerklubb gikk manngard over jordene. Hver enkelt førte sin egen logg i form av GPS-sporing, og et punkt ble tatt for hvert funn. Arkeologene gikk imellom og hadde løpende vurdering av hva som skulle tas inn for å sjekkes ut nærmere. I tillegg målte vi inn funnene i vårt eget målesystem, slik at vi enkelt kan sammenligne funnene fra matjorda med hva vi finner under matjorda på utgravningen. I neste bloggpost kan du lese om hva metalldetektorisene fant!