Et myreventyr

Ørlandprosjektet undersøker spor av bosetning, husdyrbruk, åkerbruk og havbruk fra ca. 1000 f.Kr. til ca. 1500 e.Kr. For å forstå hvordan folk levde i denne perioden, må vi vite mer om hvordan vegetasjonen rundt dem så ut. Hvilke trær og planter fantes på Ørlandet i de to og et halvt tusen åra vi studerer? Hvordan kan menneskene ha påvirket vegetasjonen med hogst, beite og jordbruk?

Pollen fra trær og panter spres hvert år, og avsettes på bakken. Når pollen blir avsatt på myroverflata, blir det bedre bevart enn andre steder, fordi myra er fuktig. I tillegg vokser torva i myra. Derfor kan vi finne pollen fra flere tusen år tilbake i de nederste delene av ei myr, og pollen fra seinere tider i de øvre delene av myra. For å studere dette pollenet trenger pollenanalytikeren en sammenhengende søyle av torv fra topp til bunn i myra.

Vegetasjonshistorikerne Kari Loe Hjelle og Anette Overland ved Universitetsmuseet i Bergen skal analysere pollen fra Ørland. En regnfull dag i august var de på plass i Stormyra like ved flystasjonen for å hente ut en torvsøyle.

Syver graver et hull som er stort nok til at man kan komme ned og hente ut torvsøylen. Kari og Anette dirigerer. Foto: Ingrid Ystgaard

Syver og Ulf grov et passe stort hull gjennom torva i myra, helt til de var nede på sandbunnen under. Deretter snekra Ulf sammen en kasse, som Kari og Syver fikk til å passe rundt en utskåret søyle ned gjennom torva. Så skar Syver torva ut på baksida av kassen, og løfta søylen opp. Ulf spikra på den fjerde sida av kassen, og satte på bunn og lokk. Dermed hadde vi en fiks ferdig torvsøyle som kunne sendes til Bergen og Anettes vegetasjonshistoriske blikk!

Kari og Syver plasserer kassen rundt torvsøylen. Foto: Ingrid Ystgaard

Søylen er oppe! Ulf spikrer på lokk på kassen. Foto: Ingrid Ystgaard

Prøven fra Stormyra var ca. 80 cm dyp. Men et par dager seinere satte Syver og Tharald rekord i Ryggamyra, der de tok ut en 1,65 m dyp prøve!