Tre ukers arkeologiske undersøkelser ved Møsvatn er over for i år. Årets sesong var kort og intensiv, og det mangler ikke på spennende resultater som gir et solid grunnlag for videre undersøkelser til neste år!
Møsvatn ligger på 918,5 moh. og er landets tredje største kunstige innsjø med et areal på nærmere 78 km2 ved fullt magasin.
Undersøkelsene utføres av arkeologer fra Kulturhistorisk museum, Telemark fylkeskommune og Norsk Maritimt Museum, og finansieres av en sektoravgift for kulturminner i vassdrag. Prosjektet varer fra 2016-2018, og målet er å fremskaffe ny kunnskap om arkeologiske kulturminner rundt Møsvatn. I år tok vi sikte på en “mellomsesong” der formålet var å registrere i områder der vi ikke kom til før vannet steg i fjor, samt å kontrollregistrere allerede kjente kulturminner i reguleringssonen rundt vannet.
Mogen, utsikt mot Argehovd.
For å komme rundt på Møsvatn er man avhengig av båt. I år var det taxibåt som ble benyttet for å komme seg inn til de veiløse stedene.
Ved Sundet var det tydelig at en stor flokk med rein nettopp hadde trukket forbi. Her var spor etter både store dyr og små kalver.
En stor utfordring i forbindelse med dette arbeidet er at store deler av reguleringssonen rundt Møsvatn er dekket av snø og is når snøsmeltingen starter i fjellet. Vannstanden stiger raskt, og mye av de opprinnelige landområdene rundt vannet er kun tilgjengelig for undersøkelser i et svært kort tidsrom. Enkelte steder er det snakk om dager, eller til og med timer før smeltevannet oversvømmer kulturminnene.
Opprinnelig strandsone ved Varmevollen i ferd med å oversvømmes av smeltevann.
Ved oppstart i slutten av mai var store deler av vannet dekket av is, og det lå fortsatt is i reguleringssonen.
Bildet viser opprinnelig strandlinje ved Draghaugøya, og en bøye som illustrerer hvor høyt vannet kommer til å stige i løpet av sommeren.
Vi har vært nødt til å gjøre harde prioriteringer for å få dekket størst mulig arealer, og vi har også prioritert områder hvor det på forhånd kunne forventes å være kulturminner med høyt vitenskapelig potensial. I år konsentrerte vi oss om Hondlebukta, Svilling, Mogen, og områdene ved Sundet. Kartleggingen har i tillegg til et antall nyregistrerte jernvinneanlegg, kullgroper, tufter og steinalderboplasser også gitt oss bedre oversikt over tidligere kjente kulturminner.
Vi fant godt bevarte ildsteder flere steder rundt vannet.
Denne hellegryta ligger under vann i løpet av få timer.
Vi registrerte flere områder med utvaskede jernvinneanlegg i den opprinnelige reguleringssonen.
Når torva løser seg opp etter noen tiår under vann er kulturminnene synlige på overflaten.
I noen områder vaskes det ut funn fra steinalder. Flint in situ.