Steinalderlokalitet 208 i Hagebukta ligger på det nærmeste vi kan kalle en flate i det ellers bratte terrenget på Otrøya sør for Sundsbøen, 10-15 meter over dagens havnivå. Den er nesten utilgjengelig fra Utsidevegen i vest, men da sjøen stod rundt 10 meter høyere enn i dag, må den ha pekt seg ut som en opplagt plass å gå i land med båt fra Julsundet i øst. Etter siste istid skjedde dette første gang for rundt 10 400 år sida (se strandforskyvningskurva blant bildene under). Fra da av og i 1000 år framover var flata tørt land, men så havna den under vann på nytt, fordi stadig smeltende is gjorde at havet begynte å stige raskere enn landet på denne tida. Det skulle gå hele 4000 år til før hele flata igjen var tilgjengelig for bosetning. 
Strandforskyvningskurve for Sundsbøen og Hagebukta, med avmerking av nivå for nedre del av Hagebukt-flata. Kurven er laget i et kalkulerings-skjema utvikla av David Simpson ved Universietet i Bergen. Figur ved Silje E. Fretheim, NTNU Vitenskapsmuseet.I Hagebukta ser vi tegn til at folk har holdt til både i den eldste fasen, i overgangen mellom det vi kaller tidlig- og mellommesolitkum (den aller eldste og den midtre delen av eldre steinalder), og så snart det ble mulig igjen i midtre del av yngre steinalder. De eldste sporene er ekstra spennende, fordi vi vet så lite om bosetninga fra akkurat denne overgangsperioden av steinalderen i vår region. Men det er den yngste fasen, med spor etter fiskere/fangstfolk i yngre steinalder som så langt har gitt de flotteste funna fra Hagebukta.
-
- I grusmassene finner vi en del tydelig vannrulla flint, som kan være spor etter den eldste, oversvømte bosentingsfasen. Foto Ingvild Grønbeck.
-
- Fra den yngste fasen har vi funnet en flott, slipt bergartsøks, av en type som går under navnet Vestlandsøks. En tverrøks, som har vært skjefta med økseeggen på tvers av skaftet. Foto Silje E. Fretheim
-
- Skarpkanta flint finner vi også mye av i Hagebukta. På den øvre delen av lokaliteten kan det dreie seg om spor fra den eldste fasen som aldri ble oversvømt. Fra den nedre delen må det være spor etter bosetninga i yngre steinalder. Foto Ingvild Grønbeck.
Sensasjon?
Arkeologer flest er veldig forsiktige med å kalle ting vi finner sensasjonelle. Men det hender jo vi gjør oss tanker om hva som faktisk hadde kunnet kalles det med rette. Gravfunn fra steinalderen er fortsatt en sånn kategori her i landet. Kollega Jenny Kalseth fra NTNU Vitenskapsmuseet skrev et blogginnlegg i 2011 om de tre sikre gravfunna vi kjenner fra steinalderen i Midt-Norge (inkudert Nordmøre og Romsdal), og gjorde seg noen tanker om hvorfor vi ikke har funnet flere:http://blogg.vm.ntnu.no/…/steinaldergraver-i-midt-norge-2/. I Hagebukta på Otrøya lurer vi på om vi har funnet et yngre steinalders gravanlegg til. Eller kanskje en offerplass? I det ene hjørnet av feltet, helt oppe i kanten av kampestein-ura som avgrenser feltet vårt mot vest, har det dukket opp flere svært spesielle gjenstander, sammen med et par små steinsirkler som ikke umiddelbart kan tolkes som ildsteder eller andre boplassfunn.
-
- Det første funnet på stedet ble gjort i overflata, etter at vi var ferdige med å avdekke hele lokaliteten med maskin. Et digert stykke tilhugget flint av god kvalitet – en såkalt mandelflint/flintmandel, som må ha funnet vegen hit fra Danmark. «Mandelflintene» er emner til store gjenstander som dolker eller sigder, fra sein del av yngre steinalder. Kulturhistorisk Museum i Oslo har noen av disse i samlingene sine (stort sett løsfunn eller depotfunn), og det finnes nok andre, lignende funn fra Sør-Norge, men foreløpig kjenner vi ikke til paralleller fra vår region
-
- Under videre opprensing i området dukket denne skifergjenstanden opp, i to deler. Vi vet ikke egentlig hva dette er. Den kan minne om et spydspiss eller en dolk, men den har hverken spiss eller tydelige egger.
-
- Tredje gjenstand er lettere å tolke, dette er uten tvil en svær spydspiss av skifer, men ikke av en type vi har funnet på boplasser i regionen tidligere. De skiferspydspissene vi kjenner best, er lange og smale, med tydelig rombisk tverrsnitt. Denne er uvanlig bred, med to rygger på den ene flatsida, og ingen på den andre. Ved å lete blant foto av gjenstander i samlingene våre, har vi funnet noen paralleller fra Hitra, som alle er løsfunn (ikke fra utgravde boplasser).
-
- Som om ikke én svær spydspiss var nok, dukket det opp enda en, rett ved den første. Denne har en litt annen form, og er litt mindre forseggjort, men omtrent like bred.
Vi har ikke så store forhåpninger om å finne bevarte beinrester etter eventuelle døde, men vi tar ut en rekke jordprøver til ulike jordkjemiske analyser (fosfatverdier, magnetisk susceptibilitet m.m.), som forhåpentligvis vil hjelpe oss videre på veg med tolkninga.
-
- Dronefotoet viser hele det avdekka området i Hagebukta. Den blå sirkelen viser området med steinsirklene og de spesielle gjenstandene.
-
- Her ser dere de to steinringene på stedet. Den til venstre er svært tydelig – den til høyre litt mer diffus, foreløpig.
-
- Her dukker den største av spydspissene opp, under grus og stein.