Feltsesongen er over for i år. Fra august til oktober har totalt 12 lokaliteter blitt undersøkt, 10 fra eldre- og yngre steinalder og 2 fra jernalder. Vi har på det meste vært 22 arkeologer i sving. Til sammen skal 34 lokaliteter undersøkes. Utgravningene skal pågå ut sesongen 2016.
Prosjektet i Aust-Agder vil belyse et lite undersøkt område på det norske steinalderkartet, og utgravingene vil derfor gi oss unike muligheter til å få et innblikk i dette områdets særegne arkeologi. Det ser ut til at vi befinner oss i grenseland mellom østnorske og vestnorske tradisjoner når det gjelder blant annet råstoffbruk og teknologi i steinalderen. 9 av lokalitetene som ble undersøkt i år ligger på Krøgenes, i tillegg til 2 lokaliteter på Hesthag. Alle lokalitetene på Krøgenes har ligget i et utpreget skjærgårdslandskap i steinalderen, den høyestliggende på 40 moh og den laveste på 14 moh. Boplassenes beliggenhet på ulike høyder i et lite område gir et unikt potensiale til å kunne se sammenhenger, likheter og ulikheter mellom disse. Kvarts er intensivt benyttet på flere av lokalitetene. En utfordring har vært å skille slått fra naturlig spaltet kvarts. Kvartsen er hard og sprø og ved knakking deler den seg lett i flere fragmenter som kan være vanskelig å identifisere etter normale kriterier for avslag.
Krøgenes D2 – Økseproduksjon Boplassen ligger på et naturlig amfi, og på bakgrunn av både høyde over havet og funninventar er den preliminært datert til seinmesolitikum. Lokaliteten har rundt 18000 funn av flint og flere typer bergart. Majoriteten av bergarten har vært brukt til produksjon av økser, og alle faser av produksjonsprosessen er representert. Det er også en stor mengde slipeplatefragmenter i materialet. Til tross for at det har blitt akkumulert et kraftig kulturlag på lokaliteten ser den ikke ut til å være brukt over et langt tidsrom. Funnmaterialet indikerer at det kun er snakk om en sammenhengende bruksfase. Flintmaterialet er hovedsakelig bipolart redusert, i tillegg til en omfattende mikroflekkeproduksjon med mikroflekkekjerner og mange hundre mikroflekker, hvorav en med mulig harpiks bevart.
Steinlegning/plattform over kulturlaget på D2
Profil gjennom kulturlaget D2
Stedfast slipestein in situ, D2
Ulike fragmenter av slipeplater fra D2
Mikroflekke med harpiks bevart
Krøgenes D3 – Kvarts workshop? Før vi skulle grave på denne lokaliteten var vi skeptiske til om all kvartsen som var registrert faktisk var slått av mennesker i steinalderen siden det er flere moderne kvartsbrudd i området. Etter å ha gravd noen prøveruter var det imidlertid ikke tvil om at kvartsen var slått, siden vi fant flekker, kjerner og avslag i bøtter og spann.
Funnmaterialet består av 99% kvarts (av totalt rundt 3500 funn) og kvaliteten på kvartsen er jevnt god, finkornet hvit til gjennomsiktig, med skarpe kanter og få naturlige sprekker. Den foreløpige tolkningen er at kvartsen har blitt utvunnet og grovrenset ved et brudd, før den har blitt fraktet til lokaliteten. Kun kvarts av god kvalitet har fått bli med videre, og kun en mindre andel har spor etter å ha blitt bearbeidet til redskaper.
Krøgenes D1 – Terrassebosetning Bosetningen har vært fordelt på tre terrasser fra 16 til 22 moh. Krøgenes D1 består av tre ulike boplasser på mellomste terrasse; søndre (18 moh.), midtre (19-20 moh.) og nordre (20 moh.). På alle tre boplassene ble det funnet en rekke ildsteder og kokegroper som tyder på bruk av området i flere perioder. Funnmaterialet viser at det har vært utstrakt bruk av bipolar teknikk, men enkelte flekker og flekkeskrapere indikerer sylindrisk flekketeknologi i tillegg. Av diagnostisk materiale er det funnet flere tverr- og eneggede spisser av flint samt flere deler av bergartsøkser. Det er imidlertid et klart teknologisk skille mellom boplassene som indikerer overgangen mellom eldre og yngre steinalder.
Fra registreringene foreligger det en datering til bronsealder fra den nederste flaten. I dette området var det begrenset med funn, men det ble lagt en dyp sjakt på tvers av lokaliteten som viste forhistoriske dyrkningslag, trolig fra flere faser av forhistorien.
D1 søndre flate
Snitting av strukturer på D1
Krøgenes D5 – MN pilspissproduksjon? Boplassen ligger på laveste høyde over havet av alle lokaliteter som ble undersøkt på prosjektet, og er derfor sannsynligvis også den yngste av steinalderlokalitetene som ble gravd i år. Lokaliteten ligger ca 14 moh som tilsvarer en datering til MN. Funnmaterialet ser også ut til å underbygge dette, med flere pilspisser av type B og C, og avslag av slipt flint. I motsetning til de øvrige boplassene på Krøgenes består funninventaret her kun av flint.
Krøgenes D7 – Flekker i fleng D7 er en liten enfaset boplass som ligger 19 moh. Både funnmaterialet og høyde over havet samstemmer med bosetning i tidligneolitikum, med både bipolar- og sylindrisk flekketeknikk representert. Til tross for at det tidlig ble klart at boplassflaten var kraftig forstyrret og uten gode kontekster bevart ble det besluttet å grave det meste av den. Formålet med dette var å få en god oversikt over typologi og kronologi for området i yngre steinalder. Majoriteten av materialet er av flint. Det ble gravd 4 lag på det meste, uten innbyrdes forskjell mellom lagene.
Krøgenes D10 – Kvarts og flint Også D10 er liten og enfaset og ligger 19 moh. Boplassen ligger på andre siden av en forhistorisk fjord rett ovenfor D7. I likhet med D7 ble det gravd mye av lokaliteten for å få innsikt i det tidligneolittiske forløpet i området i neolitikum, og samtidig kunne sammenligne funn og kontekster mellom D7 og D10. En av prøverutene hadde en betydelig mengde bearbeidet kvarts. Ruta lå hele 10 meter vest for det øvrige utgravningsområdet, og skilte seg klart fra det øvrige utgravningsfeltet. En utvidelse viste 4200 funn av kvarts, som trolig representerer en enkelt hendelse.
Pilspisser fra D5
Et utvalg flekker fra D7
Bearbeidet kvarts fra D10
«Ved å undersøke D1, D5, D7 og D10 kan vi får frem gode data for neolittiseringsprosessen, høydenivåer, kronologi, typologi og endring i råstoffbruk gjennom neolitikum»
Hesthag
Det ble undersøkt to lokaliteter på Hesthag i år, en fra jernalder og fra steinalder. I dette området vil det bli foretatt utgravninger av flere lokaliteter i de kommende sesongene.
Hesthag C2 Lokaliteten har hatt flere bruksfaser. Den eldste fasen ser, på bakgrunn av høyde over havet og funnmaterialet, ut til å være fra midten av eldre steinalder i tillegg til at den har vært besøkt ved flere anledninger i yngre steinalder. Lokaliteten ligger fint til på en hylle i landskapet der boplassflaten utgjør en sadel. Flaten har derfor god drenering.
Terrenget rundt lokaliteten er bratt, og det er nok derfor denne lokaliteten har vært attraktiv i store deler av steinalderen, da havet sannsynligvis ikke vil ha flyttet seg langt fra lokaliteten i tidsperioden det er snakk om. Funnmaterialet, som består av drøyt 20 000 funn, omfatter blant annet to trinnøkser, mikrolitter, en slipt flintøks og et anheng. Det ble også påvist sju ildsteder og en kokegrop under utgravningen; vi venter i spenning på dateringene!
Pilspiss av bergkrystall fra C2
Anheng av slipt bergart fra C2
Jernalder – En lokalitet med hulveier og gravminner På Hesthag ble det også undersøkt en lokalitet fra jernalder med gravhauger omkranset av et hulveisystem. Fornminnene innbefattet en rund gravhauge med en plyndringsgrop sentralt i haugen. I tillegg ble det oppdaget en mulig langhaug.
Profil gjennom den ene gravhaugen på Hesthag
Utsnitt fra 3D-modell av lokalitetens omfang. Rund gravhaug sees til høyre i bildet og langhaug sees til venstre. Begge gravminner er inneklemt mellom hulveiløp. 100