Ferdsel, haugbrott og dyrkning

Av Jessica Leigh McGraw, Utgravningsleder jernalder, E18 Tvedestrand-Arendal

I forbindelse med utbyggingen av ny E18-trasé i strekning Tvedestrand-Arendal, ble det undersøkt en lokalitet fra jernalderen ved Hesthag. Utgravningene her innbefattet en tilnærmet rund gravhaug omkranset av et hulveisystem i en strekning på om lag 70 meter, som så ut til å respektere gravminnene. I tillegg fremkom en spissoval langhaug ved avtorving. Selve feltet ligger inneklemt og avgrenset av et mindre juv i øst og en traktorvei i vest. Området består av om lag 700 m² og ligger på 30-38 moh. Hesthag er et gammelt gårdsnavn og den eldste skriftlige innberetning om plassen er fra 1593, der den blir omtalt som «Hesthagge». Etter dette er den omtalt i ulike versjoner, hvorav «Hesthagi» er seneste versjon fra 1723 inntil gården antar dagens betegnelse. Selve navnet indikerer at stedet har hatt en havnegang for hester, altså inngjerdet beitemark for hester.

Ved hovedbygningene på dagens gårdstun, ca. 132 meter NNØ for feltet, er det registrert et gravfelt bestående av to tilnærmet ovale gravhauger, samt en spissoval langhaug. Alle bærer spor etter å ha vært plyndret. Tidligere passerte samme hulveiløp gjennom gårdstunet, men denne strekningen ble gjenfylt på 1970-tallet i forbindelse med tilførsel av flere bruksbygninger. Langs det samme gamle veifaret ligger det dermed flere gravmonumenter og vitner trolig om en bevissthet mellom ferdsel, visuelle holdepunkter i landskapet og nærhet til forhistorien. På folkemunne går denne hulveien for å være en eldre kirkevei. De eldste middelalderkirker i nærområdet er Tromøy kirke (1100-1150) og Holt kirke (ca. 1100) ved Tvedestrand og av matrikkelen for 1647 går det frem at Hesthag var på dette tidspunkt tilknyttet Tromøy sogn. Gjennom metallsøking av hulveiløpene ble det funnet en jernklump, som ved røntgen viste seg å være en del av en hestesko med søm. Hesteskoen hadde relativt kraftige sømhull og tyder på en eldre variant som trolig kan være fra middelalder.

Fylkeskommunens omfattende forundersøkelser i nærområdet påviste bosetningsaktivitet gjennom kokegroper, fossile dyrkningslag og stolpehull ved en dyrkningsflate (90 meter rett øst), samt ved gårdene Mørland Lille og Mørland Store (1 km SSØ). Dateringer peker mot aktivitet i både bronsealder og eldre jernalder. Det er dermed fristende å knytte de undersøkte gravminnene ved Hesthag til nærliggende bosetning- og gårdsaktivitet.

Spissoval langhaug

Før avtorving fremsto langhaugen kun som en svak forhøyning i terrenget rett nord for den runde gravhaugen. Etter avdekking framsto denne som en spissoval langhaug. Den var 11 meter lang, 4 meter bred og 1 meter høy og var omkranset av en fotgrøft som stedvis var svært bred, oppimot 1 meter i tverrmål. På østre langside hadde haugen to grunne søkk som ble tolket som eldre rotvelter. En mindre steinpakning forseglet fotgrøften i nordlige ende av langhaugen.

Foto av langhaug etter avdekking med steinpakning i forgrunn. Rund gravhaug rett sør for denne er synlig på bildet som en torvkledd forhøyning.

Gjennom de videre undersøkelser av langhaugen ble det ikke funnet noen form for indre konstruksjon eller gravgjemme. Det ble heller ikke gjort noen gjenstandsfunn, hverken i haugen eller under steinpakningen ved fotgrøfta. Derimot hadde haugens jordkappe forseglet en eldre markoverflate. Det er mulig at haugen har vært utsatt for plyndring, men noen nedskjæring fra en eventuell plyndringssjakt ble ikke observert. Dateringer av den eldre markoverflaten vil gi oss en relativ tidfesting om når haugen ble reist og samtidig gi oss en indikator på dens relasjon til den runde gravhaugen.

Rundhaug

Den runde gravhaugen målte oppimot 10 meter i diameter. I sentrum av haugen var det et plyndringssøkk med et tverrmål på 1 meter. Også denne haugen var omkranset av en fotgrøft og inneholdt enkelte større, tilfeldig plasserte stein, men de dannet altså ingen regulær kantkjede rundt haugen. For å undersøke relasjonen mellom hulveiløpet og gravhaugen, ble det lagt et 16 meter langt tverrgående snitt gjennom haugen, hulveien og ut mot den østlige avgrensing av lokaliteten. I sentrum av haugen fremkom det en kjernerøys.

Tverrprofil av rund gravhaug med kjernerøys, tatt mot nord.

Hulveien hadde erodert svært kraftig langsmed gravhaugens østlige kant og dermed fjernet spor etter fotgrøft i denne delen. Like under torvlaget dukket det opp flere store stein, og dette er trolig utkast fra plyndringsaktivitet. Det dreier seg om to utkastsoner, henholdsvis rett sør og vest for plyndringsøkket. For å undersøke omfanget av plyndringen ble det strukket to profiler, både på tvers av og langsmed søkket i den gjenstående halvdelen av gravhaugen.

Langsgående profil gjennom plyndringssøkk og kjernerøys, tatt mot øst.

Gjennom videre undersøkelser av rundhaugen ble det tydelig at plyndringen hadde vært svært grundig. Foruten noen små fragmenterte keramikkbiter og sporadisk trekull i haugfyllet, ble det ikke gjort noen gjenstandsfunn her. Derimot ble det funnet en grop fylt med trekull i bunn av plyndringssøkket, noe som trolig ikke kan sees forbundet med plyndringsaktiviteten. Gropa lå i den nordligste enden av kjernerøysa og kan være det gravgjemmet røysa var ment å dekke over. Er dette spor etter primærgraven eller kan det være et sekundært gravminne anlagt helt i kanten av kjernerøysa? Framtidige dateringer vil tidfeste denne relasjonen nærmere.

Den største overraskelsen ved utgravningene kom i form av funnførende lag langsmed en brink i østre del av feltet. I lagene ble det funnet skår av både fine bordkar med dekor og grovere forråds- og kokekar (trolig romertid). Noen av skårene har også matskorper. Sannsynligvis gjenspeiler keramikken nærliggende boplassaktivitet. Det fremkom også mindre mengder flintavfall som i denne konteksten representerer en mye eldre bruksfase i området. Flintmaterialet er noe variert med fragmenter av pilspisser, spor etter preparering av kjerner og produksjon av flekker. Typologisk knyttes materialet til neolitikum.

Utsnitt fra 3D-modell av 16 meter lang V-Ø orientert tverrprofil av rundhaug (t.v), hulvei og en brink (t.h.) i den østligste delen av feltet. Produsert av Justin Kimball.

Gjennom lagvise flateundersøkelser og sjakting i nordlige og sørlige del av denne brinken, ble det klart at her var det fossile dyrkningslag bevart. Stedvis var dyrkningshorisonten over 1 meter tykk. Det naturlige anrikningslaget forseglet under dyrkningslagene forteller at landskapet opprinnelig har skrånet forholdsvis skarpt fra vest mot øst. Over tid har erosjon ført til at dyrkningsmasser samlet seg i den nedre delen av skråningen og dannet en åkerrein. Det er dermed tydelig at på Hesthag har det foregått forhistorisk dyrkning før anleggelsen av gravminner.

Sammenlagt forteller undersøkelsene ved Hesthag en lengre historie, med aktivitet i en yngre fase av steinalderen, via flerfaset dyrkning i bronsealder/jernalder, til anleggelse av gravminner i løpet av jernalder. Når det angår ferdselsrutens tilkomst, kan det ikke utelukkes at deler av hulveisystemet er eldre enn gravminnene, men dets kraftige erosjon ved rundhaugens østlige kant forteller at den har blitt benyttet i lang tid i etterkant av gravminnet ble anlagt. Nå gjenstår det videre bearbeiding av innsamlede naturvitenskapelige prøver og funn som kan gi oss noen svar på dyrkningshistorikk og den tidsmessige relasjonen mellom gravminnene, samt den overliggende forhistoriske landskapsutnyttelsen av området.

Vær obs. på at filene er ganske store og kan kreve en ekstra plug-in, f.eks Silverlight eller Active X for Adobe.