Figur 1: Det flateavdekkete området på Holstad.
På Holstad i Ås kommune i Viken undersøker Kulturhistorisk museum i disse dager bosetnings- og dyrkningsspor i utmark som en del av det toårige utgravningsprosjektet E18 Retvet-Vinterbro. I forkant av undersøkelsene var det knyttet mest spenning til en mulig tuft med datering til 600-tallet e.Kr., altså merovingertiden. Det var også registrert et lite antall kokegroper og flere områder med dyrkningsspor, som skulle undersøkes ved søkesjakter og maskinell flateavdekking.
Figur 2: Lokaliteten før undersøkelsen.
Dyrkningssporene på Holstad består av flere store dyrkningslag, altså fossile matjordslag som vitner om eldre tiders jordbruk. I ett av disse ble det funnet en del brent leire under registreringen. Dyrkningslaget ligger i et område med lettdrenert sand, noe som regnes som en viktig lokaliseringsfaktor for tidlig jordbruksbosetning fra slutten av steinalderen og bronsealderen.
Figur 3: Et av de tre toskipede husene. Huset ligger inn mot et lite berg i kanten av en fin, lettdrenert flate. De hvite tallerkenene markerer stolpene som har båret tak og vegger.
Med dette i bakhodet ble det gravd søkesjakter, strategisk plassert mellom tallrike stubber etter moderne skogdrift. Det ble tidlig gjort funn av stolpehull og kokegroper, og etter hvert har vi endt opp med å flateavdekke et større sammenhengende område med spor etter minst seks bygninger. Tre av disse bygningene er toskipede langhus med en lengde på 13–20 meter, mens de tre siste er mer utypiske u-formete konstruksjoner uten spor etter en indre bærekonstruksjon.
Figur 4: Oversiktskart over området hvor det er gjort funn av bygninger. De fargede feltene representerer stolpehull og grøfter tilhørende de identifiserte bygningene.
Toskipede langhus ble hovedsakelig reist i sen steinalder og tidlig bronsealder (ca. 2350–1500 f.Kr.). Hus fra denne perioden kjenner vi fra tidligere utgravinger, for eksempel i Løveskogen i Tjølling i Larvik og på Opstad i Sarpsborg. Likevel er hus fra denne perioden svært sjeldne sammenlignet med hus fra enkelte andre deler av forhistorien (se særlig eldre jernalder, ca 500 f.Kr. – 540 e.Kr.).
Figur 5: En mulig overløper til en skubbekvern. Overløperen er en stein som ble brukt til å male korn og andre plantematerialer mot en flat stein – en underligger.
Tidligere har vi presentert en mulig overløper til en skubbekvern fra Holstad, og denne ble funnet i toppen av et stolpehull under avdekkingen av et av de toskipede langhusene.
Undersøkelsen av husene vil gi oss ytterligere kunnskap om bosetningens karakter og alder, og funnene på Holstad utgjør et verdifullt og kjærkomment tilskudd til det forholdsvis tynne kildematerialet om den tidlige jordbruksbosetningen på Østlandet.