Både helleristningefelt og monumentale gravrøyser (åsrøyser) vitner om omfattende aktivitet rundt Oslofjorden i bronsealderen (ca. 1700–500 f.Kr.). Men hvor bodde menneskene?
Østnorske arkeologer har de siste tiårene gravd ut forhistoriske bygninger på rundt 200 steder på Sørøstlandet. De har funnet flest hus fra eldre jernalder (ca. 500 f.Kr.–570 e.Kr.), mens ytterst få er tidfestet til den første halvdelen av bronsalderen (1700-1100 f.Kr.). En rekke steder har man derimot kunnet dokumentere at bronsealdermenneskene har drevet landbruk og jakt. En utgravning i Løveskogen i Tjølling, Vestfold har imidlertid gitt oss en kjærkommen anledning til å frembringe mer kunnskap om stedene der bronsealdermenneskene bodde.
Lokaliteten i forgrunn, med skjærgården i sør. I granskogen like ved ligger årsrøysa (Foto: Steinar Kristensen, KHM)
Oversiktbilde over Løveskogen, med sørlig del av lokaliteten i bildets fremkant og skjærgården i sør. I eldre bronsealder sto havet 15–20 meter høyere, noe som innebar at avstanden til skjærgården fra lokaliteten var ennå kortere enn nå. I granskogen midt i bildet ligger årsrøysa (Foto: Steinar Kristensen, KHM).
Én åker, flere hus
Utgravningsfeltet ligger i Tjølling, et av de stedene på Østlandet hvor bønder og fagfolk har samlet inn flest funn fra bronsealderen. I tillegg foregår utgravningen i nærheten av en åsrøys (Figur 2) og på et sted der Vestfold fylkeskommune alt hadde funnet spor av langhus og flintgjenstander fra perioden.
Ut fra funn av stolpehull og ildsteder kan vi foreløpig konkludere med at det har stått bygninger i minst to deler av utgravningsfeltet (Figur 3), og vi arbeider nå på spreng for å satt alle stolpene sammen til velordnede langhus. I begge husområdene har vi funnet flintavslag, men den store funnmengdene fanget i et 31 x 20 meter lag som trolig er rester av en gammel åker. I laget har det blitt funnet brente bein, hasselnøttskall, flint, og ikke minst over 150 keramikkskår – hvorav de to siste funnkategoriene støtter antagelsen om at det har vært bronsealderbosetning på stedet (Figur 1 og 4).
Der havet og jordbrukslandet møtes
Den foreløpige tolkningen er følgelig at vi både har spor av langhus og en åker innenfor feltkantene, og dermed sentrale deler av en bronsealdergården. Gården har ligget på godt jordbruksland og strategisk til – rett innenfor den gamle skipsleia som gikk mellom Sandefjord og Larvik. Åsrøysa er med å understreke at nettopp denne kombinasjonen mellom ferdsel på havet og ressurser på land er noe av nøkkelen til å forstå Tjøllings fremtredende posisjon som en bronsealderbygd.
Av de røft anslått 150 keramikkskårene fra Løveskogen skiller dette randskåret seg litt ut fra mengden. Det er av finere type og er dekorert med linjer langs randen. Det har blitt funnet noen andre fragmenter til av samme typen, deriblant et dekorert randskår til, men det er derimot en betydelig grovere kvartsittmagra keramikktype som dominerer. Disse består primært av bukskår i varierende størrelse, men det er også noen rand- og bunnskår (Foto: Anette Sand-Eriksen, KHM).