På de senmesolittiske boplassene Vassum og Verpen R57, begge utgravd som del av Oslofjordforbindelsens trinn 2-undersøkelse, dukket det opp to gjenstander som skilte seg fra det øvrige gjenstandsmaterialet. En kølle fra Vassum, og en spesiell slipestein fra Verpen R57, markerte seg som de mest oppsiktsvekkende funnene under fjorårets utgravninger.
En eiendommelig kølle fra Vassum
En meget spesiell kølle ble funnet under prøveundersøkelsen på Vassum. I en prøvekvadrant helt nordøst på boplassen, i en bratt skråning med ellers lite funn, ble det funnet en lang og tung kølle – som eneste funn i hele prøvekvadranten.
Den spesielle kølla måler hele 26,5 cm i utstrekning og veier nesten 900 gram. To av sidekantene er svært rette og parallelle med tydelig overgang til de øvrige, mens de to andre svaier noe mer utover. Tverrsnittet til kølla er tilnærmet firkantet. Den ene sidekanten, som er mest buet, har rester av prikkhugging og sliping på overflaten. I overgangen mellom to av sidekantene, opp mot avrundet ende og bruksskade, er det en tildannet flate som er slipt med bruksspor. Denne flaten brer seg jevnt utover fra midten av kølla og avbrytes av bruksskaden like ved avrundet ende.
I den ene kortenden er det en rett og ubearbeidet nakkeflate. I denne delen av sidekantene ses også spor av opprinnelig tilhugging. Denne delen har antakelig fungert som håndtak. Motsatt kortende er jevnt avrundet mot sidekantene. Studerer man den avrundede kortenden nøye får man øye på små, diffuse knusespor. En større bruksskade (ca. 3 x 3,5 cm) har gått av langs den ene sidekanten og tett opp til avrundet ende.
Nærbilde av avrundet ende og bruksskaden. Foto: Solveig Lyby.
Boplassen har flere C14-dateringer, hvor de fleste ligger mellom ca. 5700-5500 f. Kr, tilsvarende senmesolitikum, og like ved overgangen fra trinnøksfasen til nøstvetøksfasen (jf. Reitan 2016). Inntrykket var at boplassen var tydelig enfaset. Funnstedet var derimot noe påfallende, i den forstand at det var et område med svært lite funn, og lå i en skråning like nedenfor en flate som formodentlig hadde egnet seg for bosetning med en høyere vannstand. Det ble prioritert å grave en sjakt i denne delen av boplassen for å undersøke om det hadde rast ned masser i området, og således om kølla kunne være av tidligere datering enn det øvrige funnmaterialet. Det ble derimot ikke gjort observasjoner som kunne støtte opp under det, men det kan heller ikke utelukkes.
Foreløpig kjenner vi ikke til paralleller til denne kølla. En nærliggende tanke er at den er brukt som avlidningsredskap av forskjellige arter som ofte opptrer på mesolittiske boplasser. Kanskje er det sel, alkefugl eller til og med bever som er blitt tatt av dage? Det er særlig tyngden på gjenstanden og den store bruksskaden som vitner om at det har gått hardt for seg.
En spesiell slipestein fra Verpen R57
Verpen R57 lå mellom 48-52 moh. og dateres til senmesolitikum. Boplassen markerte seg med funn av mange økser, meisler, slipeplater/steiner og sandsteinskniver – og det er spesielt en slipestein som vekket oppsikt.
En slipestein på litt over 2 kilo og største mål 17,5 cm ble funnet på boplassens nordøstre (høyestliggende) del. I denne delen av boplassen var det en stor opphopning av økser, meisler og slipeplater. Slipesteinen har tre markante og slipte forsenkninger med tydelig overgang til steinens naturlige overflate. Forsenkningene finnes på over-, under- og den ene sidekanten, og er mellom 4-6 cm brede og ca. 7,5 – 10 cm lange. Et større brudd gjør det vanskelig å anslå lengden for to av forsenkningene. Forsenkningene på oversiden og langsiden er begge ovale og symmetriske, mens forsenkningen på undersiden er sterkere preget av det nevnte bruddet. Dybden på forsenkningene varierer, men forsenkningen på sidekanten er noe grunnere enn de to andre. Det er tydelig slipespor og striper i lengderetningen i forsenkningene.
Slipesteinen rett fra såldet. To av forsenkningene synes tydelig på bildet. Foto: Solveig Lyby
Slipesteiner av lignende karakter er for så vidt ikke ukjent, blant annet kjennes noen fra KHMs utgravninger på Sørlandet i forbindelse med E18 Tvedestrand-Arendalprosjektet. Det er derimot de tydelige forsenkningene, deres plassering på tre sider, og den skarpe avgrensningen til resten av steinen som gjør akkurat denne så spesiell. Mon tro om den har vært brukt til å slipe spesielle gjenstander på akkurat denne boplassen?
Foreløpig er det flere spørsmål enn svar knyttet til disse gjenstandens bruksområde, funksjon og relasjon til det øvrige funnmaterialet på boplassene. Inntil videre har vi fått noe utenom det vanlige å jobbe med – til kilde for beundring (og noe) frustrasjon.
Kilder:
Reitan, G. 2016. Mesolittisk kronologi i Sørøst-Norge – et forslag til justering, s.23-51. Viking LXXIX.