I løpet at 3 uker sommeren 2016 ble det gjennomført en undersøkelse av to hustufter antatt datert til yngre steinalder/tidlig metalltid på Abelsborg i Nesseby k. på nordsiden av Varangerfjorden. Prosjektet ble gjennomført med midler fra Riksantikvaren som et mindre privat tiltak, da det skulle anlegges ny, sikrere oppkjørsel for to av boligene i området. Lokaliteten id. nr. 178179-1-3 lå på nordsiden og inntil veibanen på E75 og var delvis skadet av veigrøften langsmed denne. Det var registrert tre tufter, hvorav kun to ble berørt av tiltaket: tuft 1 og 2. Tuft 3 ble liggende intakt på stedet.
Tuftenes utforming og datering
Tuft 1 var sterkt skadet, men tolkes som ca. 6 x 4-5 m stor med noe nedgravd ovalt gulv (eller rektangulært med avrundede kanter) og et kantsatt rektangulært ildsted, trolig sentralt plassert. Tuftas orientering er noe usikker og ingen innganger ble observert. Ildstedet dateres til 2135-1889 f. Kr og forsenkningen i tufta har trolig vært gjenbrukt som et aktivitetsområde kort tid etter bruken av ildstedet.
Tuft 2 har trolig også vært brukt i flere faser, bunnen av ildstedet dateres til perioden 2028-1772 f. Kr., med en mulig gjenbruk av området i perioden 1495-1300 f.Kr. Tuft 2 var avrundet rektangulær og 5,5 x 4 m stor, gulvet var noe nedgravd i bakkant, den hadde et asymmetrisk plassert ildstedsanlegg og en mulig inngang mot øst.
Bruken av de to tuftene kan kanskje overlappe. Materialet fra de to fremviser store likheter. Den første fasen i tuft 1 har noe eldre dateringer enn tuft 2, men gjenbruken av området som aktivitetsområde kan kanskje sees i sammenheng med bruken av tuft 2.
Funninventar
I de to tuftene ble det funnet redskaper i stein, keramikk, kullprøver og brente bein. For steinredskapene sin del så er råstoffbruken variert med 8 ulike steinsorter, men det er kvarts og kvartsitt som dominerer, samt redskapsemner i skifer. Dette er typisk for perioden tidlig metalltid i Finnmark. Også redskapsmaterialet øvrig med lite redskaper men mange skrapere er typisk for perioden. Det har trolig hovedsakelig vært benyttet andre materialer enn stein til redskaper. Ett funn av en flateretusjert spiss ble funnet i mellom de to tuftene, dette er det eneste sporet av flateretusjering fra lokaliteten.
Keramikkskårene som ble funnet er alle asbestmagret og en del av skårene var dekorert med imitert tekstildekor. Denne typen keramikk er betegnende for første halvdel av tidlig metalltid og den «tekstilkeramiske fasen» som også omfatter keramikk uten dekor og med imitert tekstildekor. Keramikken kommer fra to eller tre kar, minst ett fra hver tuft, og de tolkes som kokekar.
Tuftekronologi
Våre to tufter i Abelsborg har trolig vært en del av en utstrakt bruk av den indre delen av Varangerfjorden i siste del av steinalderen. De føyer seg inn i rekken av undersøkelser som antyder at husformen og kronologien har vært mer kompleks enn det har vært gitt utrykk for i en kronologi der Nyelv- og gressbakkenhus etterfølges av mortensneshus.
Dateringen på begge tuftene faller innafor «Gressbakkenfasen» som utgjør siste del av fase III i yngre steinalder 2400-1800 f. Kr. Lokaliteten ligger i tillegg i et område der det både er registrert og undersøkt mange Gressbakken-tufter. Likevel er det lite ved våre to tufter som ligner på de symmetriske, dypt nedgravde Gressbakken-husene med flere innganger og store møddinger.
Dateringene er relativt like for eksempel hus 11 på Nyelv Nedre Vest, som trolig hadde sin hovedbruksfase mellom 2100 og 1950 f. Kr. Men dette huset har et indre som minner mer den symmetriske organiseringen som finnes i Nyelv-tuftene. Her foreslåes det at Nyelv-tuftene istedenfor å være en forgjenger for Gressbakken-tuftene, heller reflekterer andre bruksområder og funksjoner, og har vært brukt samtidig som Gressbakken-tuftene.
Tuftene i Abelsborg ligner mer i form og organisering på de senere Mortensnes-tuftene. De skiller seg likevel ut ved å være lite nedgravd. Kan disse husene være enda en samtidig type til Gressbakken-tuftene, men med atter en annen funksjon eller bruksområde?