I området rundt Viklem på Ørland foregår i disse dager flere tiltak som berører automatisk freda kulturminner, i form av kokegroper, stolpehull og andre strukturer i undergrunnen som til sammen gir oss viktig informasjon om forhistorisk bosetning.
Svært mange av de kjente arkeologiske kulturminner på Ørlandet ligger langs en lettdrenert morenerygg som preger det flate landskapet. Fra denne ryggen faller terrenget slakt mot sjøen på begge sider: slakest mot vest som gir langgrunne fjæreområder og forsumping, og noe brattere mot øst. Ryggen er blant de første områdene som ble tilgjengelig etter landhevingen, og de fleste kjente bosetningsspor følger denne ryggen.
Kart over området, med undersøkelsesområdene avmerket. Illustrasjon: Raymond Sauvage, NTNU Vitenskapsmuseet
Gården Viklem, Ørlands prestegård, ligger strategisk til på en liten høyde, med god oversikt over landskap og kystleia. Sentralt på gården finnes i dag to synlige monumenter som viser til gårdens posisjon i jernalder og middelalder: en monumental gravhaug fra jernalder med en diameter på minimum 45 meter og en steinkirke fra middelalderen. Gården er en av tre med monumentale storhauger fra jernalderen på Ørlandet: Hovde, Viklem og Opphaug.
Det er tidligere gjort mye arkeologiske funn på Viklem i form av omfattende bosetningsspor fra førromersk jernalder, romertid, vikingtid og middelalder. Mellom 1991 – 2007 ble det gjort mindre og mellomstore utgravinger som hovedsakelig avdekte gårdsbosetting fra eldre jernalder i et område vest for kirken. I 2014 ble det gjort omfattende funn av deler av et gårdstun fra vikingtid og tidlig middelalder nord for kirken, og vest for Viklemshaugen. Funnene besto av fem bygninger. Blant disse ble det påvist en sekvens med to haller som viser at gården har vært en viktig status i denne fasen, og kan ha hatt en funksjon som en samlende enhet på Ørlandet i vikingtid/middelalder.
Undersøkelse av strukturer, med fjorden i bakgrunn. Foto: Astrid Kviseth, NTNU Vitenskapsmuseet
Lokalitetene som nå er aktuell for undersøkelse har en høy tetthet av anleggsspor. Flere stolpehull ser ut til å ligge på rekke, noe som kan indikere at det kan finnes spor av en bygning her. Kanskje står vi her overfor en ny bebyggelsesfase på gården Viklems grunn. En datering av denne aktiviteten vil derfor være viktig for å forstå forholdet til den andre gårdsenheten. Er dette samtidige enheter, eller er det snakk om flytting av boplassen i eldre jernalder som vitner om en mer labil bosetting i denne perioden?
På bakgrunn av denne gjennomgangen vil vi styre utgravingen etter tre problemområder, som vil legge grunnlag for valg og prioriteringer under utgravingsfasen:
- Hvordan er bosettingssporene organisert romlig og funksjonelt?
- Fra hvilken periode, eller perioder, stammer bosettingssporene?
- Hvordan er forholdet mellom bosettingssporene her, og tidligere påvist gårdsbosetting lengre nord på Viklem?