Innimellom regnbygene i august har vi fått undersøkt vikingtidsgraven som vi påviste før sommeren. Under opprensingen i topp av graven ble det funnet to grønne glassperler samt biter av jernbeslag. Vi fryktet derfor at det hadde vært gravrøvere på ferde. Det er et velkjent fenomen at vikingtidsgravene ofte er plyndret, gjerne kort tid etter selve gravleggingen. I tillegg til de to perlene ble det omtrent 2/3 ned i graven, i fotenden, funnet et spinnehjul i kleber. Funnstedet støttet opp under inntrykket vi allerede hadde om at «noen» hadde vært der før oss. Vi fant dessverre ingen andre smykker i graven men en hel rekke fragmenter av gjenstander i jern spredt rundt i bunn av kisten. Selv om antallet gjenstander var begrenset fikk vi likevel samlet inn en del informasjon om gravens oppbygging. Det ble funnet en del kistenagler i jern med bevart mineralisert treverk. Kisten ble målt til å ha vært rundt 180 cm lang og 75 cm bred med nagleplasseringer i hjørnene, midt på kortveggene og midt på langveggene.
Topplaget i graven sett mot vest.
Bunnlaget i graven sett mot vest.
Det har vært hevdet at arkeologer er gravrøvere med universitetsutdannelse. I dette tilfellet fikk vi lite materiell uttelling for vår innsats, men fikk samlet inn et omfattende prøvemateriale.
Det ble tatt ut systematisk med prøver i fire ulike nivåer – totalt ca 180 stk. Hensikten med prøveuttakene er å se om kjemiske analyser (biomarkører) kan gi oss andre typer informasjon om gravleggingen. I tillegg ble det tatt ut makrofossilprøver og prøver til insektanalyser. Så mens graven en gang for kanskje 1000 år siden ble frarøvet sine gjenstander gjør vi i dag et forsøk på å frarøve informasjon som eksempelvis når på året vedkommende ble gravlagt og hvor lang tid det kan ha gått mellom døden og gravleggingen.
Om den ene typen gravrøver er bedre enn den andre er det opp til andre å avgjøre..