Jernaldervandalene på Karmøy

Jernaldervandalene setter spor i steinalderlandskapet på Karmøy

På Stutøy i Karmsundet, ca. 1 km sør for Avaldsnes, er vi godt i gang med å undersøke boplasser fra overgangen mellom eldre og yngre steinalder (rundt 4000 f. Kr.). Disse ligger inneklemt på små flater mellom bergknauser, og dette har medført en krevende avdekkingsfase. I 1986 og 1992 ble det både registrert og undersøkt steinalderboplasser på Stutøy. De som nå undersøkes ble imidlertid ikke påvist før  i 2016, av Rogaland Fylkeskommune, som et resultat av nye og mer omfattende registreringsmetoder.

Hoppende glade arkeologer som snart er ferdige med en krevende avdekkingsprosess. Foto: Sigrid Alræk Dugstad

En fulltreffer av et prøvestikk

Under prøvestikkingen ble det funnet et anlegg bestående av tettpakkete steiner som dekker et kompakt og tykt kullag. I dette anlegget ble det funnet flere store skår av keramikk med negledekor av romertidstype. Anlegget ble tolket som en mulig urnegrav, og 14C-datert til yngre romertid (200-400 e. Kr.).

Anlegget, som lå sentralt innenfor den største boplassflaten fra steinalder, er nå ferdig undersøkt. Selve anlegget var 120 cm i diameter, og viste seg å være perfekt sirkulært. Kullaget, som var hele 10 tykt, besto av kompakte masser med store kullbiter. Fylkeskommunen hadde truffet midt i blinken med prøvestikket, det vil si sentralt i anlegget. Skuffelsen var til å ta og føle på da vi etter hvert fant ut at de også hadde fått med seg all den fine keramikken. Det ble ikke funnet brente bein i anlegget som kunne bekrefte at dette er en urnegrav. Foreløpig er det usikkert hva det representerer, men vi er på utkikk etter paralleller.

Det sirkulære anlegget med prøvestikket sentralt. Foto: Sigrid Alræk Dugstad

Solveig Sølna Rødsdalen sittende ved anlegget mens det er under utgraving. Foto: Sigrid Alræk Dugstad

Keramikk dekorert med negleavtrykk funnet under registreringen. Foto: Sigrid Alræk Dugstad

Mye mer enn bare steinalder

Etter avdekking har det dukket opp langt flere anlegg enn forventet, og som antageligvis kan knyttes til bronsealder (1800-500 f. Kr) og jernalder (500 f. Kr.-1030 e. Kr.). Ingen av disse var synlige før avdekkingen. De består av røyser, kokegroper og ildsteder, og flesteparten er plassert inne på den største steinalderboplassen. I tillegg til alle anleggene på hovedflaten, er det også funnet kokegroper og ildsteder spredt rundt i landskapet. Disse er plassert på bittesmå flater mellom bergknausene, der en ikke skulle forvente å finne slike anlegg i det hele tatt. Primært knyttes dette småkuperte øylandskapet til steinalderaktivitet, men sporene på Stutøy vitner om at det også har vært intensivt i bruk i yngre perioder.

Tre små røyser på rad og rekke. Arkeologen i bakgrunnen renser fram den største røysen, og mellom denne og den i forgrunnen ligger det skjult enda en lav liten røys. Foto: Sigrid Alræk Dugstad

Hva så med steinalderen?

Steinalderboplassene begynner å ta form samtidig med at anleggene fra bronse- og jernalder undersøkes og fjernes. Det er så langt funnet  en større og tre små boplasser/oppholdsområder som ligger adskilt av lave bergrygger.

Steinalder og jernalder graves parallelt. Foto: Heidi Eltoft

Selv om funnmengden totalt sett er relativt lav har vi så langt funnet flere redskaper som er typiske for overgangen mellom eldre og yngre steinalder. Redskapene består av et par økser, en borspiss, noen skrapere og pilspisser. Råmaterialet er gjennomgående av flint.

Vespestadøks av grønnstein. Foto: Solveig Sølna Rødsdalen

Mer om steinalder og røyser på Stutøy i neste innlegg.