De seks lokalitetene som undersøkes i forbindelse med utvidelse og omlegging av rv. 9 mellom Sandnes og Harstadberget i Valle kommune har forskjellig karakter og gir et godt bilde av den differensierte bruken av landskapet. De fire lokalitetene på Kveste har ikke vært sentrale bosetningsområder i fortiden, men virker snarere å være knyttet til aktiviteter i utkanten eller randsonen av bosetningen, og dermed benyttet med mindre intensitet.
På lokalitetene Kveste 1 og Kveste 3, to små, topografisk avgrensete sletter ut mot elven, har det blitt undersøkt kokegroper og groper. På Kveste 4, som ligger om lag midt på et i dag oppdyrket jorde, ble det undersøkt et mulig grophus. Dessverre fant vi ikke spor etter gulvlag, stolpehull eller annet som kunne bekrefte denne teorien, men gropen viser uansett at det har vært fortidig aktivitet der i vikingtid, jf. den radiologiske dateringen på kull fra Aust-Agder fylkeskommunes registrering.
På Kveste 2 har aktiviteten vært mer omfattende. Lokaliteten har veldrenert sandgrunn, beliggende ytterst på en vestvendt terrasse ut mot elven. Et eldre bekkefar skjærer over den sørlige delen av lokaliteten. Langs bekkefaret og langs brinken ble det flere steder avdekket ardspor, og avsetninger langs brinken skal trolig tolkes som rester av gamle dyrkningslag. På selve sletten var det en håndfull kokegroper, noen groper og en rekke stolpehull, hvorav mange er smale, men dype, og svært utvaskete.
Den store overraskelsen på Kveste 2 var en ganske unnselig grop langs brinken. Den var tilnærmet rektangulær, drøyt to meter lang, og hadde litt rotete fyll i overflaten. Det var derfor en hyggelig overraskelse da en spydspiss dukket opp i bunnen av gropen. Like ved ble det funnet flere jerngjenstander, men såpass rustne at det er vanskelig å si hva det er før vi foretar en røntgenundersøkelse. En av gjenstandene kan være et knivblad, en annen en saks. I graven lå også en rund, hvit stein, trolig kvartsitt, med slitespor på begge sider. Steinen har trolig vært anvendt til ildslagning. Denne steinen, og formen på spydspissen som likner mest på R.205 eller R.206 (riktignok før konservering, så typebestemmelsene må tas med et visst forbehold) kan tyde på at graven er fra eldre jernalder.
Funnene på Kveste gir et innblikk i de aktivitetene som har foregått i områdene tett inntil gården, og i den gårdsnære utmarka. De kan settes opp mot funnene vi har gjort på Sandnes, der vi i tillegg til to gravhauger som har blitt presentert på Norark tidligere, har avdekket tydelige spor etter minst seks hus i tillegg til spor av diverse sentrale gårdsaktiviteter, noe som vil bli presentert i eget innlegg. Ved å undersøke flere lokaliteter av ulik størrelse innenfor et lokalområde får vi en unik mulighet til å øke vår kunnskap omkring gårdens organisering og bruken av landskapet i et mikroperspektiv. Vi får også et innblikk i den nære relasjonen mellom gård og grav, og vi har hatt mulighet til å utforske ulike typer gravskikk. Sammenstiller vi resultatene med de øvrige undersøkelsene i Setesdal de senere årene gir det oss et omfattende og detaljert bilde av forhistorien.
Så spennande! Kveste ligg i gangavstand til skulen, så dette må me bruke i undervisninga.