Hvor gammelt var det egentlig?

Etter en lang feltsesong i fjor har omsider mange daterings- og analyseresultater begynt å bli klare. Det er ofte knyttet stor spenning til alderen på sporene fra forhistorien som undersøkes. Ved utgravingen danner gjerne arkeologene seg  en antakelse om når utgravningsobjektene stammer fra, men det er først med en finkronologi at man virkelig kan begynne å forstå når ting har foregått lokalt og hvordan dette passer inn i det overregionale perspektivet. I denne omgang vil vi presentere noen dateringer fra kokegroper, jernvinne og kullgroper.

Kokegroper

Kokegroper, og spesielt de store kokegropfeltene har sin hovedbrukstid i eldre jernalder selv om vi finner enkelte fra steinalder til vikingtid. Gropene som ble undersøkt i Løten viser interessante trekk om bruken. De stammer fra sluttfasen av den tradisjonelle kokegropfeltsperioden i eldre jernalder. Det er kun brukt furu i de fleste bålene noe som tyder på at de har blitt brent mens det fortsatt var mye naturskog, og at omlandet enda ikke er omdannet til et kulturlandskap med mye løvtrær slik tilfellet gjerne er i våre kystnære fylker. Dette kan tyde på at kokegropefeltene som vi undersøkte i Løten ble tatt i bruk før eller omtrent samtidig med at større skogsområder ble ryddet for et ekstensivt jordbruk. I andre deler av lander går ofte dateringene på kokegropfelt lenger tilbake, men kanskje ble disse landbruksområdene først etablert mot slutten av eldre jernalder? Dette vil vi vite mer om når vi får resultater og dateringer fra dyrkningsflatene i Løten foreligger. Ved slutten av eldre jernalder går de tradisjonelle, svære kokegropfeltene ut av bruk, og Løten ser ikke ut til å skille seg fra resten av landet. Andre funn viser at det i Løten har det vært mye aktivitet og folk i Merovingertid, men allikevel forsvinner kokegropefeltene. Generelt har ritualene i samfunnet har begynt å endre seg, og med utfasingen av kokegropfeltene kan man ane en endring i tilnærmingen til måltidstilberedning og konsumpsjon der aktiviteten i større grad foregår innendørs. Vil vi kunne spore dette videre når vi før er ferdig med alle analysene fra gravfeltet på Skillingstad?

C14-dateringer av kokegroper

Jernvinne

Dateringene fra Jernvinna fra Ånestad legger et solid grunnlag for aldersforståelsen av stedet. Innledningsvis fra registreringen var det foretatt dateringer fra Merovingertid. Dateringer fra registreringer er gode utgangspunkt, men ikke nødvendigvis representative da arkeologene i registreringsfasen forsøker å gjøre minst mulig inngripen i kulturminnene. Vi håpet de stemte og det gjorde de! Det er spennende at enkelte to-tre ovner daterer en eldre fase i folkevandringstid, men generelt er dateringene er uvanlig tette og viser intens aktivitet innenfor et kort tidsrom. Jernvinna på Ånestad stammer fra et tidsrom som vi har lite kunnskap om jernproduksjon fra. Det er sjelden vi får muligheten til å utforske så mange som over 20 ovner fra en periode der det arkeologiske kunnskapsfeltet nesten er blankt. Alle ovnene er sterkt skadet av aktivitet de siste 1500 år, men med så tette dateringer innenfor et snevert tidsrom blir det mulig å trekke mange slutninger mellom ovnene og belyse jernutvinningsteknologien som ble benyttet i denne tidsperioden.

C14-dateringer jernvinne

Kullgroper

Dateringen på disse faller innenfor «normalen», dvs. den perioden kullgroper hadde sin mest intense bruksfase i Norge. Det som gjør dette materialet fra Rv3/25 så spennende er at vi krysser landskapsgrensene med en sammenhengende undersøkelse av kullgroper fra innmarka i Løten og hele veien til skogene i Elverum. Vi kan ane en tendens i materialet hvor det er en kronologisk forskjell mellom disse landskapstypene. I Elverums dype skoger er de fleste kullgropene dateret til tidlig Middelalder og sammenfaller godt med det vi tidligere har erfart fra dette området. Her har det foregått en stor, nærmest før industriell, kullproduksjon som har vært nødvendig for å holde en enorm jernproduksjon gående. I Løten er det et litt annet bilde. Her tenderer materialet til å stamme fra noe senere i middelalderen, det er større variasjon i tresortene som er benyttet og selve kullgropene i seg selv er mindre standardiserte i utforming. Våre undersøkelser tyder på at områder som var benyttet tidligere,for eksempel yngre jernalder,  var gått ut av bruk og skogen hadde vokst igjen i noen århundrer da vi ser at kullgroper har blitt anlagt over dyrkningsspor og graver fra eldre faser. Teoretisk sett kan disse områdene ha blitt benyttet for kullproduksjon i påvente av at det intensivt utnyttede Elverumsområdene måtte beskoges på nytt. Det er ingen kjent jernvinne i i nærområdet området fra denne tiden som kullet har blitt brukt til. Selv om noe av kullet kan være produsert for smiing på gårder i området   aner vi trolig konturene av at kongemakten eller kirkemakten i Hamar har begynt å legge press på sitt omland, for å levere kull til jernproduksjon i et større og mer regulertomfang?

C14-dateringer kullgroper