Under feltarbeidet i 2017 var fokuset på Lokalitet 13 de sentrale områdene av boplassflaten. Som beskrevet i et tidligere innlegg så finnes det to tydelige kronologiske faser i dette området, en mellomneolittisk og en senmesolittisk. Ved å åpne større flater, dels for hånd og dels med maskin, fikk vi god innsikt i områdets stratigrafi (lagdeling), hvilke moderne forstyrrelser som fantes, men fremfor alt påviste vi en rekke strukturer som kan knyttes til de ulike bruksfasene.
Den neolittiske sonen ligger mellom 9,5 og 10,5 moh, og kjennetegnes i første rekke av en kraftig pakning med skjørbrent stein, denne dekker omlag 20 m2 og er på det tykkeste ca 30-35 cm. I 2017 undersøkte vi ca 15% av steinpakningen og det var ingen spor av strukturer (stolpehull, ildsteder etc). Den inneholder relativt få avslag av flint, men funn av brente bein og keramikk gjør dette til en svært interessant kontekst. Sannsynligvis skal denne delen av lokaliteten tolkes som en mødding, et område der man har dumpet avfall fra husholdningsaktivitet i nærheten. Siden møddingen er omgitt av flere sannsynlige kokegroper, som også inneholder mye skjørbrent stein, virker det nærliggende å sette disse i forbindelse med hverandre.
Isabel Furesund og Emma Norbakk graver i den neolittiske avfallshaugen (møddingen)
Høyden over havet tilsier at møddingen ble benyttet i tidlig mellomneolittisk tid (ca 3500 f.Kr.), noe som synes å være i overensstemmelse med funnmaterialet, som består av noe kvarts og kvartsitt, skiferspisser med tydelige mothaker samt tykkvegget, grovmagret keramikk med snorstempeldekor.
Den senmesolittiske overflaten gravd ned til et nivå 30-40 cm under markoverflaten. De røde sirklene markerer stolpehull uten nedgravninger, grønne sirkler markerer nedgravninger. Den gule stiplede linjen viser kulturlagets utbredelse mens den blå prikklinjen viser moderne forstyrrelser
Litt høyere oppe i terrenget, ca 12,5-13,5 moh. har vi undersøkt en funnkonsentrasjon som hovedsakelig kjennetegnes av mikroflekker og fiskesøkker. Etter at vi lag for lag har gravd oss ned i kulturlagene på denne delen av boplassen har vi fått innsikt i endel spennende detaljer. Spesielt interessant er det at funnene relaterer seg til et mørkt kulturlag hvis yttergrense også sammenfaller med forekomsten av flere steinkonsentrasjoner. Dette ser ut til å være skoningsstein til stolper, og i flere tilfeller kunne det konstateres at steinene enten var gravd ned eller stod på høykant. Vi er dermed ganske sikker på at vi har restene av et mesolittisk hus på Lok 13! Det finnes tegn på en intern oppdeling av bygningen som ser ut til å ha vært ca 6,5×5,5 m. Det ble funnet mindre stolpehull inne i strukturen, og disse ser ut til å dele opp boligflaten i en nordlig og sørlig del. Disse skiller seg fra hverandre ved at den nordlige delen inneholder mye brente nøtteskall og skjørbrent stein. Det kan også se ut som det er ulikheter i funnmaterialet mellom nord og sør i huset, men vi kan ikke si noe mer sikkert før de ca 35 000 funnene fra lokaliteten er katalogisert. Den mesolittiske bosetningen har ligget på en overflate bestående av grov strandgrus. Inne i bygningen ser vi at denne grusen også forekommer mellom ulike kulturlag. En foreløpig tolkning er derfor at grusen har blitt påført intensjonelt når en ny boplassflate har blitt anlagt. Vi venter spent på dateringene fra de ulike kulturlagene i huset!
3D-modellering som viser profilsnitt gjennom et av stolpehullene nedgravningskanten er markert med grønn stiplet linje
Eksempel på stratigrafien i det mesolittiske området, med et lyst grovkornet gruslag (2) ligger mellom en tynn kulturlagshorisont (1) og et tykkere kulturlag (3)