Vi har så vidt vært innom hustuften på Solum i en tidligere bloggpost. Nå som undersøkelsene er ferdige, kan vi si litt mer om huset. Det lå altså på den midtre flaten i utgravningsområdet, med lett helling mot vest. Fra denne flaten steg terrenget mot øst opp til flaten der gravfeltet med tre hauger og to steinsettinger lå, mens det i vest hellet nedover, med den store gravhaugen i sørvest. Langs østsiden av huset, mot skråningen oppover, var det en opptil 2 m bred grøft som har drenert vekk vann fra flaten over under regnskyll. På vestsiden var det ikke behov for en dreneringsgrøft siden terrengets helling fraktet vann vekk.
Huset var omtrent 35 m langt, og har trolig vært rundt 8,5 m bredt, og er det vi kaller et treskipet langhus, der to parallelle rekker med trestolper har vært fundament for taket, mens veggene har ligget utenfor disse. Undersøkelsene avdekket imidlertid langt flere stolpehull enn det som trengs for ett hus. Sannsynligvis har huset hatt flere faser, det vil si at det har stått et hus på tilnærmet samme sted over lengre tid, som har blitt revet og gjenoppbygget med variasjoner flere ganger. Flere steder har vi funnet svake spor etter veggriller og veggstolper. Litt sør for midten av huset lå det rester av ildsteder. Ved siden av ble det funnet en halv kvernstein, del av en dreiekvern. Et annet kvernfragment ble funnet sør for huset.
De to kvernsteinsfragmentene.
Smieområdet etter opprensing, sett mot nordøst. På skrå nede til venstre skimtes en rad med veggstolper, i ytterkant av den store kullholdige gropen.
Husflaten var tydelig definert i sør, med en rekke store steiner som dannet sørenden på huset. Terrenget har vært noe ujevnt, og derfor har det særlig i sørvest blitt fylt på med store mengder sand og stein for å skape en plan flate. Lagene i bunnen har stort sett lite avfall, mens lagene i toppen inneholder mer avfall. Avfallet bestod for det meste av brente bein, brent leire, litt slagg og biter av keramikk. Noen jernbiter ble også funnet i huset, blant annet en mulig kniv, i tillegg til nøkkelen som har blitt presentert tidligere. Nord i huset lå det tett med små, kullholdige groper, og det ble funnet en del slagg. Dette tyder på et smieområde, der jern har blitt bearbeidet til gjenstander. Prøver fra huset skal dateres, og vil trolig gi oss bedre inntrykk av husets bruksfaser. Gjenstandene som ble funnet under utgravningen tyder på at hoveddelen av aktivitetene fant sted i yngre romertid-folkevandringstid, ca. 200-550 e.Kr., altså trolig samtidig med gravhaugene, og det virker sannsynlig at det var nettopp beboerne i huset som gravla sine døde i haugene.
To skår med dekorert keramikk fra eldre jernalder.
Sju rydningsrøyser av varierende størrelse lå sør og vest for huset. Også enkelte kokegroper har ligget helt sør på flaten. Foreløpig vet vi ikke om kokegropene og rydningsrøysene er samtidige med huset, men det er en god mulighet for dette. Kokegroper lå ofte i nær bosetningene i denne perioden. Rydningsrøyser knyttes ofte til dyrkning, men på Solum er det nok snarere snakk om rydding av de områdene rundt tunet. Ryggen som huset og gravene ligger på har svært dårlig jordbruksjord, men på slettene nedenfor, i sør, vest og nord, er det langt bedre forhold, og omfattende dyrkning også i dag. I dalbunnen nordvest for huset finner vi trolig bosetningens vannforsyning, et naturlig oppkomme som i dag kalles Prestolla eller Prestegårdsolla. Dette oppkommet går etter sigende aldri tomt, og fryser ikke til. Trolig har beboerne på Solum bodd og gravlagt sine døde på moreneåsen, mens de dyrket flatene omkring.
Utgravningsområdet etter undersøkelsen med huset i midten, sett mot sør, med utsikt over jordbrukslandskapet.
Fra plasseringen sin har beboerne på Solum hatt god oversikt og kontroll over landskapet. Sannsynligvis har gårdsanlegget på Solum bare vært ett av mange i distriktet, og det skal ses i sammenheng med de andre kulturminnene som finnes. Grenlandsområdet har blitt definert som et maktsentrum med en særlig strategisk betydning i nettopp jernalder, og det er et område med rike jordbrukstradisjoner. Kulturminnene finner vi gjerne på ryggene i landskapet. Arkeolog Jens Storm Munch omtalte Solum spesielt som ”nøkkelbygden” i Grenland. Omkring Solum har det ligget et stort antall bygdeborger, gravfelt og enkeltgraver. Området rundt Solum kirke skiller seg ut ved å være det eneste stedet i nedre Telemark hvor det er funnet sikre gravfunn fra førromersk jernalder, og det er i tillegg kjent en rekke andre gravminner og gravfelt i området, hvorav ett bare drøye 200 m nordøst for huset, langs hulveien som er beskrevet i et tidligere blogginnlegg, og et annet om lag 800 m sørøst for huset, rett øst for Solum kirke.