Nå er utgravningene på Solum ferdigstilt, men de siste ukene dukket det opp mye spennende som vi ennå ikke har fått fortalt om, noe vi gjerne vil rette opp. Fire gravhauger og to steinsatte graver har ligget på Solum. Lengst sørvest i hovedfeltet vårt, nederst i en bratt helling, lå en forholdvis stor gravhaug (A3000), rundt 18 meter i diameter på det bredeste. Da vi begynte undersøkelsen, så den nærmest ut som en vulkan – ganske steile sider, og et dypt krater i midten. På det høyeste var haugen bevart i nesten 1,4 m høyde over undergrunnen. I likhet med de tre andre gravhaugene på feltet, som lå på en høyereliggende flate i sørøst (A1000, A2000, A5000), hadde gravhaugen helt tydelig blitt plyndret i fortiden. Vi var derfor spente på hva vi kom til å finne i haugen – var det i det hele tatt noe igjen?
Gravhaugen ble utgravd i fire kvadranter, eller kakestykker, mens vi lot jordbalker stå igjen i mellom for å kunne dokumentere lagene i haugen. Mesteparten av haugen bestod av jord som var blitt bygget opp gradvis. I midten hadde haugen mange steiner, som dannet en kjernerøys på ca. 3,8 x 3,4 m. Kjernerøysen ser ut til å ha hatt store steiner langs kanten, mens steinene inne i røysen har hatt mer variert størrelse. Plyndringen av graven var tydelig fra topp til bunn. I kjernerøysen var det nesten tomt for steiner i nordøst, siden man hadde gravd seg helt ned til undergrunnen. Nedenfor ligger 3D-modeller av gravhaugen før utgravning, under utgravning med profilbenker, og kjernerøysen.
Og så er det jo det store spørsmålet: Hva fant vi i graven? Dessverre var det svært lite bevart, det kan virke som om fortidens gravrøvere var grundige. I jorden rundt plyndringsgropen lå det en del brente bein, og biter av keramikk. Det virker derfor som om gravhaugen har inneholdt minst én kremasjonsbegravelse, der den døde har blitt brent før gravleggingen. Selv om det er litt kull i jordlagene i gravhaugen, er det så pass lite at det er usannsynlig at likbålet har vært på samme sted som haugen. Trolig har den døde blitt brent et annet sted, og så har restene blitt satt ned i haugen, kanskje i keramikkaret vi har funnet skår av.
Den største av haugene på den øvre flaten etter avtorving (A2000). Fotopinnen markerer plyndringsgropen.
Oppe på den sørøstlige flaten lå to små gravhauger (A1000, A5000) på ca. 4 m i diameter, som begge var tomme, og én noe større (A2000), på ca. 10 m i diameter. Her var vi heldigere. Også her var det en plyndringsgrop i midten, men gravrøverne har bommet på bommet på selve graven. Under en kjernerøys fant vi et tykt kullag. I dette laget lå det veldig mye brente bein, og rester av gravgods. Her var den døde sannsynligvis blitt brent på stedet. Etterpå ble røysen og haugen lagt opp over. Med seg i graven fikk den døde blant annet to deler av samme bronsegjenstand, kanskje en remfordeler eller liknende, en ildslagningsstein, en eller flere jerngjenstander, og det som trolig er restene av en brent kam i bein.
Midtre del av profilet gjennom gravhaug A2000. Kullaget er synlig i bunnen, delvis bak en rot, med steinene i røysen over. Den svakt definerte nedgravningen til høyre er plyndringsgropen.
Funnene i gravhaugene skal nå analyseres. Blant annet sendes beinrestene til spesialister, som kan fortelle oss mer om hvem som lå i gravene. Både kull og bein skal dateres med C14-metoden, men foreløpig kan de gjenstandene vi har funnet tyde på at gravene er fra yngre romertid eller folkevandringstid, ca. 200-550 e.Kr.
Funn fra gravhaug A2000: Den ene delen av bronsegjenstanden og ildslagningssteinen.
Det at gravene har blitt plyndret en gang i fortiden er ikke uvanlig. Mange gravhauger, men også mindre markerte graver, har vært gjenåpnet i løpet av få generasjoner etter at gravene opprinnelig ble anlagt. Det kan ha vært flere grunner til dette. Plyndring for økonomisk gevinst er én mulighet, men ettersom det ofte virker som innholdet i graven også ødelegges, kan det kanskje heller ha sammenheng med at man ønsket å ødelegge den avdødes (og/eller dennes families) status og minne, eller at gravåpningen var et angrep mot overnaturlige makter knyttet til graven, for eksempel gjengangere.
To steinsettinger litt sør for de tre samlete haugene skilte seg ut. De var tilnærmet rektangulære, med store runde steiner på 20-30 cm langs kantene. Gravene var forholdsvis grunne, bare 10-20 cm. I den ene ble det funnet et par små biter av brent flint, og et stort flintavslag med retusj langs kantene, trolig brukt som en kniv eller skraper, mens den andre inneholdt litt brente bein og et fragment i bronse. Typen gravmarkering kan, sammen med funnene, tyde på at det dreier seg om bronsealdergraver (1800-500 f.Kr.). I så fall betyr det at gravplassen på Solum har vært brukt flere ganger, for gravhaugene er trolig rundt 1000 år yngre!
De to rektangulære steinsettingene etter opprensing