I forbindelse med prosjektet E39 Arkeologi på Nye Veier gjennomførte Arkeologisk Museum/Universitetet i Stavanger i perioden 6. juli til 6. august 2020 en liten utgravning på et nes i nordenden av Klugsvatnet i Gjesdal kommune, Rogaland (fig. 1-4,6). Vi fant om lag 6000 funn av flint på stedet.
Utgravningsområdet lå fint til på et nes, Måganeset, som stikker ut i nordenden av Klugsvatnet i Gjesdal kommune. I 2019 ble det gravd ut flere små aktivitetsområder med flintfunn på det samme neset
Fig. 2 Det var mye stein i området, og arbeidet foregikk manuelt med graveskje. Her ser vi arkeologene Trine Faltinsen og Mari Samuelsen (foto: Anja Mansrud/AM-UiS)
Alle jordmasser ble såldet med vann og gjennomsøkt for funn. Trine Faltinsen leter etter steinaldergull! (foto: Anja Mansrud/AM-UiS)
I løpet av de fire ukene utgravningen pågikk uker vekslet forholdene fra nedbørsrekord i juli til ekstremt varme, fine dager i august. Trine Faltinsen bærer bøtter og Anna Ylitalo graver (foto: Anja Mansrud/AM-UiS)
I skyggen av vindmøllene graver Trine Faltinsen og Mari Samuelsen, mens Ester van de Lagemaat måler inn med totalstasjon (foto: Anja Mansrud/AM-UiS)
Mari Samuelsen har funnet en fin flekkekjerne av flint (foto: Anja Mansrud/AM-UiS)
Så å si alt funnmaterialet er avfall fra tilvirkning av såkalte flekker; lange, smale avslag slått fra en kjerne av flint (fig. 5). Slike flekker kunne steinaldermenneskene bruke til å lage ulike typer redskaper, som pilspisser, kniver og bor. Funnene fra Måganeset kan være både fra eldre og yngre steinalder, og kanskje kan det være flere perioder representert. I Rogaland ble slike flekker nemlig laget gjennom et svært langt tidsrom, fra begynnelsen av eldre steinalder ca. 10 000 f. Kr. og til midtre del av yngre steinalder, ca. 2800 f.Kr. Fremgangsmåten man brukte for å lage flekkene har derimot variert i de ulike fasene av steinalderen. Fremtidige analyser av flintavfallet vil gjøre det mulig for oss å stadfeste hvilken teknikk som ble brukt, og dermed også tidfeste bedre hvilken periode de stammer fra. Noen av flekkene kan være fragmenter av ødelagte tangepiler. Tangepiler var i bruk i første og midtre del av yngre steinalder (ca. 4000-2800 f.Kr.).
I det videre arbeidet med materialet håper vi å finne ut hvor flinten kom fra, når den ble etterlatt ved innsjøen, og hva slags aktivitet som har foregått rundt vannet. Funnområdet på Måganeset kan dessuten være en interessant brikke i et større puslespill når steinalderhistorien i Gjesdal skal skrives de neste årene. I 2019 ble det nemlig undersøkt flere lignende funnsteder med pilspisser og produksjonsavfall av flint langs bredden av Klugsvatnet. Andre viktige problemstillinger er om funnstedene er samtidige, og dermed representerer en jeger/fiskerbefolknings aktivitet innenfor et avgrenset landskap, eller om de er fra ulike arkeologiske perioder og dermed viser til en lignende bruk av landskapet over et langt tidsrom av steinalderen.