I forrige uke ble utgravinga på Løland i Sandnes kommune avsluttet. Undersøkelsen på dette vakre stedet startet i april i forbindelse med utvidelse av et grus- og sandtak. Området ligger på en moreneterrasse i en dal, omtrent 6 km øst for Forsandmoen. I 2007 ble et tilgrensende område undersøkt, vest for årets utgravingsfelt, og i 2016 utførte fylkeskommunen registreringer i planområdet. På denne bakgrunnen visste vi at vi ville finne spor etter bebyggelse fra hele tidsrommet eldre bronsealder til vikingtid.
Fig. 1. Utgravingsfelt ved Løland og dets beliggenhet i landskapet.
Mange av bosettingssporene påvist i 2007 var svært nedpløyde, og vi forventet at det skulle være det samme under denne utgravinga. Det var således en hyggelig overraskelse at vi ved årets undersøkelse fant bedre bevarte lommer innenfor det svært steinete utgravingsfeltet. Ei av disse lommene representerer et lag tolket som bevart gulvlag i et verkstedhus (fig 2, grønt hus på fig 4) med svært mange ildsted. Under gravinga ble det funnet flere skår av spannforma keramikk og jernslagg. I ett av ildstedene ble det funnet en halv kvernstein til dreiekvern fra perioden yngre romertid/folkevandringstid.
Fig. 2. I gulvlagets overflate ser vi antydning til mange ildsteder i verkstedhuset.
Parallelt med verkstedhuset lå en stor hovedbygning (rødt hus på fig. 4) med veldig svære takbærende stolpehull. De var opptil 1 m i diameter og 0,5 m dype. Det ble også funnet flere spannforma skår i dette huset. Nylig ble Trond Løkens publikasjon om utgravningene på Forsandmoen med hustypologien utgitt. Det var mulig å gjenkjenne dette langhuset som Løkens type 9, den hyppigst forekommende bygningstypen på Forsandmoen i yngre romertid/folkevandringstid. Parallelt med husets langvegg ble det funnet ei rekke stolpehull (gul rekke på fig. 4). De kan enten tolkes som fragmenterte spor etter en eldre bygning eller som et utbygg for hovedbygningen.
Fig. 3. Oversiktsbilde over avdekket felt.
Lenger ut på terrasseflata ble det undersøkt spor etter et større langhus (gult hus på fig 4). Sporene i dette området var nedpløyde, men det var mulig å gjenfinne de takbærende stolpehullene. Husets alder kan først fastslås når det foreligger radiologiske dateringer. Like øst for bygningen ble det oppdaget en firestolpersbygning (blått hus på fig 4). Det ble også funnet et par takbærende stolpehull langs den nordvestlige grensen av feltet. Disse stolpehullene er tolket som østlig ende av et langhus som ble oppdaget under utgravinga i 2007 og dateres til vikingtid. De fleste stolpehullene undersøkt i denne bygningen i 2007 var karakterisert av flate steiner i bunnen, noe som også ble påvist ved årets undersøkelse av bygningens østlige ende.
Fig 4. Oversikt over de undersøkte langhusene. Stolpehull og ildsted i ulike hus er markert med ulike farger.
Helt innerst på terrassen avdekket vi et stort steinanlegg som først ble tolket som ei mulig røys, men som vi etter utgraving betrakter som et avfallsområde tilhørende langhusene like ved. Steinene var anlagt oppå et omfattende kullag og hadde konsentrasjoner av jernslagg, brent leire og leirkarskår.
I den østlige delen av feltet ble det ikke oppdaget mye bosetningsspor under avdekkinga. De få sporene besto i stor grad av kokegroper og isolerte stolpehull, med unntak av et produksjonsområde som ved utgravinga viste seg å romme en ovn eller et ildsted med ei tilhørende grøft. Stolpehull rundt strukturen viser at den sannsynligvis har ligget innenfor en mindre bygning. Den eksakte funksjonen er ennå ikke kjent.