De arkeologiske undersøkelsene på Kollsnes i Øygarden kommune går mot slutten, og vi har blant annet undersøkt en heller med kulturlag. Øygarden er en kystkommune bestående av en rekke små øyer ytterst i havet, vest for Bergen. Helleren ligger på 20 moh. og har et opphøyd platå med et areal på rundt 30 m2. Dette platået er bygget opp av erosjonsmasser fra hellertaket, og har dannet et tørt område for selve lokalitetsflaten. Høyden over havet tilsier at lokaliteten ikke har vært strandbundet siden den tidligste postglasiale regresjonsfasen i den eldste del av eldre steinalder (tidligmesolitikum). Hellere har imidlertid vært i bruk gjennom alle perioder uten nødvendigvis å være direkte knyttet til samtidig strandlinje.
Arbeidsfoto fra helleren, med kulturlaget synlig i profilbenken foran i bildet. Det brune sandlaget under kulturlaget er også funnførende, med littisk materiale av mesolittisk karakter.
Funnmaterialet viste seg å være yngre enn forventet, med et betydelig innslag av flatehuggede pilspisser av flint, kvarts og kvartsitt. Denne teknologien var i bruk fra slutten av yngre steinalder (seinneolitikum 2350-1700 f.Kr), gjennom bronsealderen (1700-500 f.Kr) og inn i eldste del av jernalderen (førromersk jernalder 500 f.Kr – 0 e.Kr). I tillegg ble det funnet et mulig oddfragment av en dolk. Små avslag fra flatehugging/flatretusjering viser at spissene også ble produsert, eller i hvert fall bearbeidet, på lokaliteten. Pilspissene indikerer at bruken av helleren har vært relatert til jakt og fangst, men den kan selvsagt ha hatt andre funksjoner i tillegg.
Det er relativt sjelden at vi får muligheten til å undersøke kulturlagslokaliteter fra sein steinbrukende tid. Dette er en periode som er karakterisert av store endringer, særlig knyttet til innføringen av jordbruk og nye kontaktnettverk mot sør. Hellere med funn av jaktrelatert littisk materiale kan gi et innblikk i den økonomiske diversiteten som har funnet sted i denne omveltningsperioden. Hellere har sannsynligvis blant annet blitt brukt i forbindelse med beiting og/eller jakt. Forhåpentligvis kan de botaniske prøvene belyse eventuell beiteaktivitet i området i denne perioden. Det har også blitt funnet små mengder fragment av brente bein i kulturlaget. Selv om Øygarden er et utpreget kystmiljø er det foreløpige inntrykket basert på materialets morfologiske karakteristika er at det hovedsakelig er beinfragment fra terrestriske pattedyr. Forhåpentligvis kan de osteologiske analysene bidra med nærmere artsbestemmelse, og videre belyse hva slags jakt som har foregått i helleren på Kollsnes. Helleren er vendt mot sørøst, og har dermed gitt god beskyttelse mot nordavinden, som oftest opptrer ved godvær. Den vanligste vindretningen i området ved dårlig vær er imidlertid sørvest. Det er derfor sannsynlig at denne helleren hovedsakelig hav vært i bruk i sommerhalvåret.
Et utvalg flatehuggede spisser fra kulturlaget i helleren på Lokalitet 52 Kollsnes. Foto: Margrethe Hope Langhelle.
Kulturlaget har også innslag av rhyolitt og tangespisser, som indikerer at det i tillegg har vært en eldre bruksfase i helleren, i den eldste delen av yngre steinalder (tidligneolitikum 4000-3300 f.Kr). Sannsynligvis knyttet til jakt. I tillegg er det spredte funn i det mer minerogene sandlaget under kulturlaget. Det littiske materialet i dette laget inkluderer mikroflekker, samt en enegget spiss, som indikerer aktivitet i eldre steinalder (mesolitikum 9500-4000 f.Kr).
Feltarbeidet er nå inne i sin siste uke, og vi jobber nå med å ta ut gode prøvesekvenser for radiologisk datering. I tillegg til å gi viktig informasjon om de aktivitetene som har funnet sted her kan dette datagrunnlaget forhåpentligvis også bidra til å belyse den kronologiske kartleggingen av det littiske materialet fra sein steinbrukende tid. Vi ser frem til å jobbe videre med dette spennende funnmaterialet, og resultatene fra de ulike naturvitenskapelige prøvene som har blitt samlet inn.