Her i Aure begynner vi snart å pakke sammen utstyret og avslutte prosjektet. Denne siste uken har vi hovedsakelig jobbet med Røys A, men vi har også hatt tid til å grave en tredje kvadrant av Røys B. Håpet var der å få et tydeligere bilde av spredningen av de brente beinfragmentene i røysa. Etter så å ha gravd ut den sørøstre kvadranten står vi igjen med en tydelig og relativt greit avgrenset konsentrasjon av brente bein innenfor et ca. to ganger to meter stort areal sør og sørvest i røysa.
Røys A var (som røys B) i stor grad preget av moderne aktivitet. Før graving framstod den som nærmest trapesformet i plan, med påførte masser og tydelige spor av inngrep på flere sider. Det var dog på de fleste stedene noe uklart om det var de påførte massene som var justert og « pusset på» eller om selve røysa hadde fått gjennomgå.
Utgravningsmetoden var den samme som for Røys B: Vi grov ut to kvadranter (også her i nordøst og sørvest) for å få gjennomgående kryssprofiler, og en relativt god dekningsgrad. Nå hadde vi derimot ikke tid til å fjerne de overliggende massene og rense fram røysa før graving.
Røys A var fem-seks meter i diameter og ca. en meter høy. Den bestod av steiner i varierende størrelse, fra nevestore til noe større enn hodestørrelse. Selv om skadene langs kanten enkelte steder tydelig nådde helt til bunnen av røysa, ser de nederste lagene av røysa ut til å ha sluppet unna de verste ødeleggelsene.
Som i røys B fantes vi spredte brente bein, og også her var det betydelig flere fragmenter i sørvestre enn i nordøstre kvadrant. Den totale mengden er dog langt lavere enn i røys B, og selv om det er fullt mulig at det har blitt deponert færre brente bein i Røys A, kan det også hende at større konsentrasjoner ligger igjen i de delene av røysa vi ikke har hatt tid til å undersøke. Av øvrige funn foreligger ca. 15 flintstykker. Ikke alle er slått, men det er interessant at utbredelsen samsvarer med den for beinfragmentene.
Selv om de fine gjenstandsfunnene uteble, som de jo oftest gjør når vi undersøker gravrøyser, vil de brente beina (sannsynlige kremasjonsgraver) gi oss gode dateringer av de to eneste undersøkte gravminnene på Tingstad, og et innblikk i tidens og stedets gravskikk.