Et nytt blikk på nøstvetfasen i det indre av Oslofjorden

Rundt Bunnefjorden i Akershus ligger steinalderboplassene svært tett. De klassiske Nøstvet-boplassene er de mest kjente, og funn herfra ga grunnlaget for å skille ut en hel tidsalder (ca. 6350–4650 f.Kr.).

De første funnene ved Nøstvet ble gjort for godt over 100 år siden, og de dannet grunnlaget for en antagelse om at boplassene var anlagt ved den daværende strandlinjen, og gjerne «for enden av lune bugter, i løbet av et sund». Det ble antatt at menneskene hadde bosatt seg i et rikt kystmiljø, og at de i stor grad hadde livnært seg av marine ressurser. Disse vurderingene står seg godt, og undersøkelser de senere årene har vist at både skjell, sjøpattedyr, sjøfugl og fisk har vært viktige næringsgrunnlag.

Et av sundene skilte Nesodden og fastlandet i begynnelsen av nøstvetfasen. Denne fjordstrekningen må ha vært sentral for kommunikasjon i indre Oslofjord og en meget produktiv biotop på grunn av vanngjennomstrømningen ved de daglige tidevannsendringene. I siste halvdel av nøstvetfasen lukket sundet seg, og Nesodden forbindes med fastlandet av et smalt eid.

På stedet der nesodden og fastlandet ble bundet sammen ligger det flere store boplasser, og deler av boplassflatene vil undersøkes av Kulturhistorisk museum våren og sommeren 2015. Det er ikke ofte at store nøstvetboplasser blir gravd ut, så det er godt håp om å frembringe mye ny kunnskap om levesettet og samfunnet i dette kjerneområdet for nøstvetkulturen.