Midt i støyen av gravemaskiner, sprengning, tog- og biltrafikk ligger tre boplasser fra den aller eldste delen av vår forhistorie (tidligmesolitikum). For ca. 10.700-10.500 år siden besøkte en mindre gruppe mennesker dette området. I dag ligger boplassflatene noen kilometer nord for Ski sentrum og like mellom Langhusveien og jernbanelinjen. Den gang var det hav på alle kanter, og dagens jordbrukslandskap lå over 100 meter under vann. Landskapet bød på fri tilgang til små øyer og sund i den lune skjærgården.
Området graves ut i forkant av Jernbaneverkets utbygging av Follobanen mellom Langhus og Ski. De undersøkte områdene ligger på nord- og sør-siden av Roås-bekken. For ca. 10.500 år siden formet juvet, der bekken går i dag, et smalt sund som ga rik tilgang til havets grøde. Området har åpenbart vært ettertraktet, for dette er et sted menneskene har vendt tilbake til flere ganger. På den ene lokaliteten har vi det som kan være rester av en teltring (i dette tilfelle et ryddet område med en solid konsentrasjon av funn). Dette gir oss et lite glimt av hvordan de kan ha bodd, og hvordan de organiserte boplassen og aktivitetene der. Funnene våre vitner om et hverdagsliv bestående av mange ulike oppgaver. Av redskaper har det dukket opp ødelagte kjerneøkser av flint, pilspisser (mikrolitter), stikler/kniver og skrapere. Man kan forestille seg at redskapene har vært brukt til jakt og fangst, vedlikehold av jaktredskaper, bearbeiding av jaktbytte, samt forming av tre- og beinredskaper. Gjennomgående for samtlige av de tre undersøkte steinalderboplassene er at de med all sannsynlighet representerer relativt korte opphold og små grupper med mennesker.
Mark Oldham, Julia Kotthaus, Jani Causevic, Trond Vihovde og Kristin Orvik graver de siste rutene. Foto C. Eymundsson, KHM.
Ryddet flate (mulig teltring). Foto K. Orvik, KHM.
Mikrolitter. Foto C. Eymundsson, KHM.
Flekker. Foto C. Eymundsson, KHM.
Fragmenter av kjerneøkser. Foto C. Eymundsson, KHM.
Undersøkelsen har også omfattet kulturminner fra yngre perioder, deriblant en gravrøys (trolig eldre jernalder), et par kokegroper (trolig jernalder) og en grovsmie (1800-tallet). Gravrøysa lå på det høyeste punktet i terrenget, med utsyn over hele det omkringliggende jordbrukslandskapet. Røysa har antagelig blitt plyndret, men undersøkelsen avdekket allikevel en liten mengde brent bein og en god del keramikkskår. På to av stienalderboplassene har det også dukket opp to flotte kokegroper, vi antar at disse er knyttet til aktivitet i jernalderen, ved bruk av C14-datering vil kull fra disse gi oss en mer eksakt datering for denne aktiviteten. På lokaliteten like nord for Roås-bekken har vi også rester av en nyere tids grovsmie. Denne skal antagelig sees i relasjon til arbeidet ved sagen/høvelen og mølla i Roås-bekken.
Gravrøys under utgravning. Foto J. McGraw, KHM.
Gravrøys etter avtorving og snitting. Foto J. McGraw, KHM.
Steinalderlokalitet under utgravning og dokumentasjon av kokegrop. Foto K. Orvik, KHM.
Snittet kokegrop. Foto K. Orvik, KHM.
Jessica McGraw måler inn strukturer. Foto C. Eymundsson, KHM.
Nicolai Eckhoff sålder. Foto C. Eymundsson, KHM.
Ghadir Oqlah skriver funnposer. Foto C. Eymundsson, KHM.