På lokaliteten Loppeneset i Lyngdal kommune i Agder undersøker arkeologer fra Kulturhistorisk museum for tiden ei gravrøys som typologisk er datert til romertid (Kr.f.-500 e.Kr.). Gravrøysa ligger på toppen av en morenerygg med utsyn over det som i dag er et idyllisk åkerlandskap med et nærliggende elveløp som kan følges hele veien ut til Lyngdalsfjorden.
Figur 1: Tre arkeologer undersøker gravrøysa på Loppeneset som har flott utsikt mot nord. Det er på den avtorva flata på nedsida av steinrøysa og i den vestlige skråninga ned mot flata de 75 strukturene ligger. Jordet vestlig bakkant har vært grus- og sanduttak, mens bak trærne i vest ligger lokaliteten Haugågeren som vi også undersøker parallelt. Bidet er en skjermdump fra timelaps-video av utgravninga av gravrøysa fra start til slutt. Sett mot nord. Foto: KHM.
Gravrøysa er derimot bare en liten del av lokaliteten Loppeneset, og ved bunnen av moreryggene, på ei lavereliggende dyrket flate, har vi undersøkt 75 strukturer. Disse består av ildsteder, stolpehull, en hel drøss med nedgravninger av (foreløpig) ukjent funksjon, samt noen nyere gårdshistoriske minner.
På flata ble det under registeringen funnet en romersk bronsefibula. Fibulaen lå i et område med det som i plan fremsto steinsatte graver, men som ved nærmere ettersyn viste seg å være berg som har blitt sprengt eller spuntet bort en eller annen gang før 1966. Det er med andre ord gravrøysa på toppen av den store steinrøysa som for øyeblikket er mest spennende på Loppeneset!
Gravrøysas oppbygging
For å forstå gravrøysas oppbygging har vi fjernet stein og haugfyll lagvis, det som derimot er litt vanskelig akkurat her, er at hele området røysa ligger i er fullt av stein. I tillegg har det blitt anlagt flere steingjerder i området, deriblant over røysa. Så skillet mellom menneskeskapt og natur, samt hva som er nytt og gammel har hele tiden vært litt vanskelig.
Selv om vi ikke er helt ferdig tyder foreløpige konstruksjonselementer på at røysa har en dobbel kantkjede (Fig. 2). En ytre som gir røysa ett tverrmål på 6,5 meter og en indre med diameteren på 3,5 meter. Den ytre fremstår glissen, med frittliggende stein i og tett inntil en mulig fotgrøft. Det er et mulig at denne har blitt plukket i stykker i forbindelse med byggingen av steingjerdene. Den indre kantkjeden er langt tydeligere, og det er innenfor denne det har dukket opp funn.
Figur 2: Foreløpig tolkning av gravrøysas oppbygning med en mulig ytre kantkjede markert med stiplet linje, og den indre og tydeligere kantkjede markert med heltrukket linje. I tillegg er området hvor funnene har blitt gjort markert med rødt. Foto: Anette Sand-Eriksen, KHM.
Uren, Luren, Himmelturen. Steinrøys, Steinrøys, Svelt-ikke-ihel
Det vi har funnet mest av i røysa er keramikk, og så langt tyder godset, dekoren, samt deler som hank/tut og fot på at vi har å gjøre med minst tre ulike kar. Noen skår har negledekor, mens det er påvist to ulike typer strekdekor, i tillegg virker ikke de dekorerte karene å være av den samme godstypene som øvrige, litt grovere skårene (Fig. 3).
Utover keramikken har vi også funnet brente bein, ei ringspenne på under 2 cm i diameter (Fig. 4) og noen korroderte jernfragmenter. Funnene er gjort innenfor et område på ca. 1×1 meter (Fig. 2), hvor det aller meste av keramikken og beina kan knyttes til en mindre nedgravning. Selv om det ikke er mulig å vite noe med sikkerhet ennå, virker keramikken generelt, så vel som sammenblandingen av de ulike typene og ikke minst plasseringen av funnene i et høyereliggende lag, å tyde på at dette ikke er selve primærgravlegginga i røysa. Om det ikke er snakk om en sekundærgravlegging, kan keramikken og beina også være rester etter noe nedsatt i forbindelse med gravlegginga. Kanskje ett matoffer eller som rester fra et måltid. Dette vil vi forhåpentligvis få svar på i løpet av utgravnings siste uker, eventuelt på et senere tidspunkt i forbindelse med funnanalyser. Som f.eks. studie av hva lags keramikktyper vi har, men ikke minst sporstoffanalyser av ha karene har innehold og osteologiske analyser av beinmaterialet.
Figur 3: Skårene med negl- og strekdekor øverst, og de grovere keramikkskårene nederst. Rand- og bukskår til venstre, etterfulgt av skår med en liten fot, og et randskår med bøy mot enten hank eller tut. Foto: Anette Sand-Eriksen, KHM.
Figur 4: Bronsefibulaen funnet ved registering til venstre og den lille ringspenna fra gravrøysa til høyre. Kan bronsefibulaen stamme fra gravrøysa? Foto: Konservering/Anette Sand-Eriksen, KHM.