På prosjektet E39 Kanten undersøker vi spor etter bosetning gjennom et langt tidsrom hvor både kultur og natur har vært i endring. Et av våre fokusområder er å bidra til å kartlegge strandforskyvningsprosessen i området, og å forstå forholdet mellom denne og den eldste bosetningen på Kanten.
Økser fra eldre steinalder funnet på Ime Myrane og Kanten 1. Foto: Anette Sand-Eriksen/KHM.
Landskap i endring
Under siste istid ble jordskorpen utsatt for stort trykk. I takt med at klimaet endret seg og det fennoskandinaviske isdekket smeltet, lettet trykket og landmassene hevet seg mot likevekt. Fortsatt i dag opplever indre Botnviken, som lå sentralt under det skandinaviske isdekket, en årlig landheving på opp mot 9 millimeter.
Innenfor et langt tidsrom av eldre steinalder, fra cirka 8000-5000 år f.Kr., sørget imidlertid den store isavsmeltningen for en økning av volumet i havet og forskyvning av strandlinjen langs deler av norskekysten. Slik ble områder som før hadde vært tørt land oversvømt (et annet eksempel på en slik prosess er oversvømmingen av Doggerland i Nordsjøen). En slik geologisk hendelse kalles marin transgresjon, og medfører at strandlinjen forskyves og at landskapet gjennom lang tid endres. Tapestransgresjonen (oppkalt etter muslingen Tapes Decussatus) er den marine transgresjonen som fant sted i løpet av eldre steinalder, og som er dokumentert langs store deler av den skandinaviske halvøy.
Muslingen Venerupis Decussatus, tidligere kalt Tapes, som transgresjonen har fått sitt navn etter. Foto: Jan Johan ter Poorten; redigert av Tom Meijer, Wikimedia commons.
Tapestransgresjonen på Kanten
Omfanget av transgresjonen langs kysten av Norge varierer, og langs deler av sørlandskysten er denne strandforskyvningen fortsatt uavklart. På Kanten tror vi at den høyestliggende strandlinjen har befunnet seg på omtrent 7–8 meter over dagens havnivå, og at dette representerer et maksimumsnivå for tapestransgresjonen i dette området. Derfor har vi valgt å grave dyptgående søkesjakter for å lete etter gamle sjø- og strandavsatte sedimenter fra transgresjonen, og forhåpentligvis finne overlagrede gytjelag som potensielt kan ha gode bevaringsforhold (slik som for eksempel på Jortveit i Grimstad).
Arkeolog Hayriye Özcan dokumenterer profilet i søkesjakten øst på lokaliteten Kanten 1. Den havavsatte strandsanden kan ses som et tydelig, lyst sjikt med mørk, kullholdig gytje under. Foto: Anette Sand-Eriksen/KHM.
I en sjakt øst på lokaliteten Kanten 1 har vi nå påvist et kullholdig gytjelag som ligger mellom vannavsatte sandmasser på 7,5 meters høyde over havet. Nærheten til Mandalselven, som også kan ha medvirket til avsetninger av flomsedimenter, gjorde det nødvendig å foreta en hastedatering av gytjelaget for å belyse om sanden kunne være sjøavsatt.
Resultatene fra dateringen kom oss i hende for et par uker siden, og laget kunne dateres til 6200 f.Kr. Sjansene er altså store for at vi har klart å tidfeste gytje avsatt rett i forkant av Tapes maksimum på Kanten.
Kurve som viser den tenkte strandforskyvningskurven for Mandalsområdet. Våre dateringer passer godt inn, rett i forkant av tapes maksimum. Redigert kurve etter Midtbø et al 2000.
Veien videre
På lokalitetene Ime Myrane og Kanten 1 finnes bosetningsaktiviteten fra eldre steinalder mellom 8,5–12,5 moh. Plasseringen i landskapet, høyden over havet og steingjenstandene vi til nå har samlet inn, gir gode holdepunkter for at det var bosetning på Ime Myrane og Kanten 1 samtidig med Tapes maksimum. Tidlig i steinalderen har imidlertid havnivået vært lavere enn i dag, og muligheten er til stede for at vi kan finne forhistorisk bosetning fra før transgresjonen på de lavereliggende nivåene i landskapet, under de sjøavsatte lagene. Strategien videre vil derfor bli å avdekke et større område ned til det overlagrede gytjelaget, og foreta en undersøkelse for å avklare om det finnes spor etter tidligere opphold. Det vil også samles inn prøver for naturvitenskapelige analyser fra det godt bevarte gytjelaget.
Så langt er det identifisert og delvis undersøkt tre aktivitetsområder på Ime Myrane (nord) og to på Kanten 1 (sør) som kan ses i sammenheng med tapestransgresjonens maksimale utstrekning. Her med havnivå satt til 8 meter over dagens.
VIDERE LESNING
Fjeldskaar, W. og Bondevik S. 2020. The Early-Mid Holocene transgression (Tapes) at the Norwegian coast – comparing observations with numerical modelling. S. 2–12. Quaternary Science Reviews 242.
Midtbø, I., L. Prøsch-Danielsen og S. K. Helle. 2000. Den Holocene (etteristidens) strandlinje i området Mandal-Kristiansand, Vest-Agder, Sør-Norge: Et forprosjekt. S. 37-49. AmS-Varia 37.