Arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet foretar i perioden 3. mai til 8. juni en utgravning på jordet like nord for tunet på Brekstad gård på Ørland. Utgravningen gjennomføres i forbindelse med realisering av reguleringsplan for boligutbygging.
Lokaliteten synes midt i kartet, vest for Brekstad gård.
Ved fylkeskommunens registeringer ble det påvist kokegroper og noen få stolpehull, og vi forventet derfor en «enkel» utgravning med snitting av kokegroper og innsamling av kullprøver til datering av disse. Men som så ofte skjer fikk vi noen skikkelige overraskelser under avdekkingen av feltet.
Oversiktsbilde av lokaliteten.
Allerede innledningsvis det klart at betydelige deler av feltet var dekket av fossile dyrkningslag. Mens de fleste av kokegropene lå på områder hvor det ikke fantes slike lag bevart, fant vi også enkelte eksemplarer som var gravd ned i lagene. Det ble også funnet kokegroper som var kapslet inn i lagene, og andre igjen som lå under lagene. Det tegnet seg slik raskt et bilde av en mer komplisert lokalitet med tegn til vekslende bruk over lengre tidsrom.
De mest spennende anleggsporene vi har er allikevel tre større groper som ble funnet etter fjerningen av dyrkningslagene. To av disse har hver et areal på ca. 10 m2, mens den største måler hele 30 m2. Stikking med jordbor viste at alle er minst 1 m dype, og i toppen av den største ble det allerede ved avdekking funnet både dyretenner, ubrente dyrebein, skjell og rester av trevirke. Massene og funnene minner om avfallslag som ble undersøkt på utgravningen på luftstasjonen i 2015-2016, og som er datert til romertid. Funnsituasjonen avviker dog noe da lagene som den gang ble undersøkt var tynnere og lå spredt utover større arealer, mens våre ser ut til å være fyll i relativt dype groper. Hvor vidt gropene opprinnelig har hatt andre funksjoner enn avfallsdeponering er enn så lenge uklart, men noe vi håper å få klarhet i under utgravningen.
Detaljfoto fra avfallsgrop. Da vi snudde steinen som ligger til høyre i bildet viste det seg at den var en skubbekvern.
Slike avfallslag er uansett noe vi svært sjeldent finner bevart, og de kan gi særdeles viktige bidrag til vår forståelse av fortidens aktiviteter på stedet. Ulike funn kan si mye om blant annet husdyrhold, fangst og eventuell produksjon på stedet (for eksempel av keramikk eller metallarbeid). Gravingen er så vidt i gang, men har allerede gitt funn av en skubbekvern, trevirke med hoggespor, ulike dyrebein, fiskebein, skjell og et parti av et elggevir. Det er vel ikke nødvendig å påpeke at vi har et par veldig spennende uker foran oss. Følg med!