Utgravingsprosjekt Bømlo, Vika

Verkstedsboplassen på strandvollen

13.09.14
Av Redaksjonen
Lok 1 sett mot sør. Utgravingsfeltet ligger på toppen av strandvollen.

Utgravingene i Vika på Bømlo har nå pågått i 8 uker. Tre lokaliteter blir undersøkt parallelt og til sammen dekker disse et tidsrom på ca 6000 år.

Lokalitet 1 er en svært spesialisert type boplass. Her er det tradisjonelle boplassinventaret omtrent helt fraværende, her finnes ingen slipeplater, ingen pilspisser, borspisser, kniver, skrapere eller ferdige økser. Her finnes kun diffuse spor etter regulær bosetning, ingen hyttegulv, stolpehull eller tydelige ildsteder. Funnmengden derimot, er overveldende, for på denne lokaliteten har det stort sett bare foregått én aktivitet: grovtilvirking av økseemner i grønnstein. Inkorporert i grus og steinmassene i strandvollen finnes tonnevis med avfallsmateriale, og til tross for at vi undersøker langt under 1/10 av lokaliteten blir det flere hundre kilo som skal katalogiseres og magasineres. Etter å ha blitt usatt for stormflo og bølgeslag har avslagsmaterialet blitt svært vannrullet og nedslipt. Ofte kan det være en stor utfordring å skille dette ut i de såldete massene.

Økseemnene som har blitt produsert på Bømlo har senere blitt distribuert over et område som hovedsakelig strekker seg fra Sognefjorden i nord til Vest-Agder i sør. På de ”ordinære” boplassene har emnene blitt ferdigstilt til økser enten gjennom prikkhugging eller sliping.

Hvor har så folk i Vika fått tak i denne enorme mengden med grønnstein i eldre og yngre steinalder? Jo, ca 4 km ut mot havet i vest ligger øygruppen ”Nordøyane” og blant disse ligger Hespriholmen. På vestsiden av Hespriholmen ligger et svært steinbrudd, og kanskje har så mye som 600-1000m3 grønnstein blitt tatt ut herfra. Dette er en aktivitet som har strukket seg over mange tusen år, sannsynligvis fra mellommesolitikum (ca 8000 f.Kr.) og et stykke inn i mellomneolitikum (ca 2500 f.Kr) dvs et tidsrom på over 5000 år.

I luftlinje er korteste vei fra Hespriholmen og inn til selve Bømlo via Vika. Lokalitet 1 utgjør da selve ”landingspunktet” for farkoster som har kommet inn med dyrebare last. Ved et havnivå som er ca 10-12 m over dagens har det vært enkelt å trekke båten over det lille eidet som Vika utgjør, og videre over til smult farvann på østsiden av Bømlo.

Når det gjelder alderen på Lokalitet 1 har vi enda ikke fått C14dateringer, men de mange emnene på stedet ser ut til å være tiltenkt trinnøkser, en øksetype som utelukkende finnes i midten og slutten eldre steinalder, dvs seinmesolitikum.

På Bømlo er det i tillegg til grønnstein en stor forekomst av rhyolitt på fjellet Siggjo. Dette råstoffet får en voldsom utbredelse i overgangen mellom eldre og yngre steinalder på Vestlandet, og man kan nesten ikke grave en boplass datert til begynnelsen av yngre steinalder uten å finne rhyolitt. Ettersom rhyolitt er fraværende på Lokalitet 1 vet vi at vi sannsynligvis er i en ”pre-rhyolittisk” fase, dvs eldre steinalder. Men forhåpentligvis vil vi finne nok kull til å fastslå alderen med større sikkerhet.

Hør reportasje fra undersøkelsen på NRK P2 «Museum» http://radio.nrk.no/serie/museum/DKOS01003714/13-09-2014