Vi har nå kommet midtveis i utgravningsforløpet her på Vågshaug, og vi begynner å få rimelig god kontroll over hva vi har av forhistoriske bosetningsspor. Vi har tre boplasser/aktivitetsområder fra siste del av eldre steinalder. Boplassene ligger på flater som synes å være ryddet for stein og er omkranset av berg og stein som stikker opp i dagen. De er derfor relativt klart definerte. Og boplassene er funnrike! Faktisk er det de mest funnrike boplassene vi har gravd på Bokn i løpet av prosjektet.
Nico Anttiroiko graver på lok. 5A. Foto: Oliver Sørskog.
Solveig Sølna Rødsdalen graver på lok. 5B. Foto: Oliver Sørskog.
Vi finner også fine funn. Jeg vil trekke frem en øks som ble funnet for noen dager siden (bilde øverst). Det er en trinnøks som er typisk for perioden. Vi har funnet mange trinnøkser på Bokn, men denne øksen er den mest elegante og forseggjorte. Det er alltid et lite «kick» når gjenstander av denne kaliber dukker opp. Som jeg nevnte i forrige blogginnlegg har vi også funnet mange borspisser av flint. Disse kan ha blitt brukt til å fremstille fiskekroker av bein, men disse glimrer med sitt fravær. Det har med at bevaringsforholdene for organisk materiale dessverre er dårlige på feltet. Laget med funn har ikke ligget beskyttet til i et oksygenfattig miljø, så redskaper av bein og tre har rett og slett råtnet bort gjennom årenes løp. Foreløpig må vi ta til takke med materiale som er av stein.
Vi håper også å finne spor etter steinalderens mennesker utover redskaper og redskapsproduksjon, dvs. strukturer og anlegg som kokegroper, ildsteder, teltringer osv. Det har vi så langt ikke påvist, men etter hvert som vi graver og åpner opp boplassen, kan slike vise seg.
Vi har riktig nok funnet en kokegrop i nedre del av feltet, men vi tror den tilhører en senere fase i vår forhistorie, kanskje jernalderen. Samme situasjon oppstod også for to år siden, da vi undersøkte en steinalderboplass 100 meter lenger sør. Her fant vi også en kokegrop som sannsynligvis er yngre enn steinalderbosetningen. Sike spor er også viktige! For vi har påvist og undersøkt spor etter gårdsbosetning fra bronse- og jernalder noen hundre meter lenger sørøst, på Laupland (Kristine Reiersen har blogget om disse på Norark). Kanskje kan kokegropene på Vågshaug være med å belyse spørsmål omkring utmarksaktivitet i jernalder? Det er nettopp dette som gjør utgravningene på Bokn viktige. Planområdet er stort og dette gir oss mulighet til å studere vår forhistorie i et stort landskapsrom og gjennom et at langt tidsspenn.
Kokegropen i nedre del av feltet. Sannsynligvis stammer den fra jernalderen. Foto: Oliver Sørskog.
Det er på mange måter et puslespill vi driver med, der hver bit, kokegrop eller pilspiss, utgjør en brikke som gjør det mulig for oss å danne et klarere bilde av forhistorien. Komplett vil puslespillet aldri bli.