På øya Skorpa i Kristiansund har NTNU Vitenskapsmuseet nå startet opp arbeidet på en liten steinalderlokalitet – Lokalitet 3. Øya ligger som en langstrakt finger nordøst i Kristiansund, ut mot det utfordrende farvannet «Talgsjøen». Tidligere var det både gårdsdrift, minkfarm og klippfiskproduksjon på øya. I dag er deler av de tidligere klippfiskbergan nedbygget til boligformål, mens resten av øya fungerer som et populært turområde. Nå skal imidlertid boligområdet utvides, og det er i den forbindelse Vitenskapsmuseet er på stedet.
I sammenheng med samme prosjekt ble det i 2012 gravd ut en tidligneolittisk (5300 – 6000 år siden) lokalitet lengst vest på øya. Denne lokaliteten lå ca. 22 moh, og ligger dermed noe lavere enn lokalitet 3 på 25 moh. Det har også blitt gravd andre steder i Kristiansund de senere år, blant annet på Kvernberget flyplass.
På lokaliteten som nå skal graves ut ble det under registreringen i 2008 funnet to flintgjenstander – en mikroflekke og et avslag. Med et slikt utgangspunkt var det knyttet en viss spenning til hvor mye vi kom til å finne. Ville det bare være smuler å finne på Skorpa? Den innledende avtorvingen har imidlertid allerede vist seg å frambringe funn, blant annet en flott borspiss på makroflekke. I tillegg har vi avdekket en liten steinsetting helt inn mot en bergvegg, lengst vest på lokaliteten. Hvis dette viser seg å være et ildsted er det tydelig at sørvesten må ha stått bra på den gang stedet ble besøkt i steinalderen.
-
- Borspiss på makroflekke.
-
- Oversikt over lokaliteten, tatt mot VSV. Legg merke til den lille bergveggen sentralt i bildet. Like ved ble det nemlig funnet en borspiss og enkelte andre overflatefunn, samt et mulig ildsted – klemt helt inn til foten av berget.
Det er knyttet en viss spenning til dateringen av lokaliteten, og om det har blitt etterlatt rester fra flere faser på stedet. Innledende studier av strandforskyvningsforløpet og lokaliseringsfaktorer kan antyde en datering til sen tidligmesolittisk tid (omlag 10 000 – 10 500 år siden). Lokaliteten lå den gang svært fint til i en lun vik, og ettersom det ville vært langgrunt i området får selv små tidsforskyvninger store følger for nærheten til sjøen. Det er imidlertid også en mulighet at folk i senere tider kan ha trukket lengre opp på land, og søkt seg inn mot de beskyttende bergknausene på øya. Dette er noe vi håper å få mer svar på etterhvert som arbeidet skrider fram.
Hei. Kan du skrive en sak om dette til Årbok for Nordmøre museum, til september? Vh Odd W
Hei Odd!
Det skal nok la seg gjøre. Nå får vi se litt på hva som dukker opp de neste ukene, men kan godt presentere hva vi har funnet og sammenligne det med tidligere utgravninger og funn fra området. Er jo mye spennende som kan trekkes fram om steinalderen i Kristiansund!
Vh,
Skule