For tre uker siden startet NTNU Vitenskapsmuseet opp sin utgravning på Meisingset i Tingvoll kommune i Møre og Romsdal. Årsaken til at det graves her, er at riksvei 70 skal få en ny og bedre trasé. Dette medfører at to arkeologiske lokaliteter blir berørt, da de ligger midt i den nye veilinja.
To lokaliteter fra steinalder
De to lokalitetene som graves ut, er begge fra steinalder, og kan være opptil 8000 år gamle. Den største lokaliteten, heretter kalt lok 1, er på nærmere 1600 m2, og den ligger pent til i en høyde på 30-34 meter over havet i en sørvendt skråning ned mot ferskvannet Hanemsvatnet.
Lok 1 etter avdekking. Dette er en stor lokalitet i utstrekning. Vi håper funnmengden også blir stor. Foto: Marte Mokkelbost.
Lok 2 ligger i dyrket mark, like inntil et bolighus. Denne lokaliteten er mye mindre, i overkant av 300 m2, og ligger lavere i terrenget med sine 27 moh. Vi antar at denne lokaliteten er forstyrret av både husbygging og anleggelse av vei inn til huset, men vi tror vi skal få mye informasjon ut av den likevel.
På lok 1 var det en god del bergknatter i søndre del, og mye røtter fra skogen som hadde stått på denne delen av feltet. Her var det tungt å krafse! Foto: Marte Mokkelbost.
Forflytning i landskapet
I den eldste delen av steinalderen, kalt mesolittikum (9500-4000 f.Kr.), likte folk å bosette seg ved sjøen, akkurat som i dag. Den gangen var sjøen hovedfartsåren rundt i landskapet, og det var lettere å forflytte seg over vann enn over land. Folk flyttet seg rundt etter ressursene som fantes til de ulike årstider, og det var fint å slå seg ned for kortere eller lengre på lettdrenerte flater like ved strandkanten.
Strandlinjen bestemmer (ofte) alderen
Før folk kom til Norge i steinalderen, lå landet øde og dekket av is i tusener av år. Et mildere klima førte til at den tykke og tunge iskappen over Norge smeltet. Siden den gang har landet steget langsomt opp av havet etter at det ble kvitt vekten av isen, og stadig nye strender har dukket opp etter som landet hevet seg.
Steinaldermenneskene bosatte seg ved de strendene de kom til. Men landhevingen førte til at det som var strand for de som levde noen hundreår før, nå kunne ligge mange flere meter over vannkanten. Dette gjør at vi i dag kan bruke strandlinjen, altså høyden over havet, som en indikasjon på lokalitetenes alder. Les mer om strandlinjedatering her.
Her er vi i gang med å rense overflaten for hånd på lok 1, mens avdekking foregår med maskin i bakgrunnen. Foto: Marte Mokkelbost.
Eldre steinalder og kanskje også yngre steinalder?
Lok 1 med sine 30-34 moh ser ut til å kunne dateres til midt i senmesolittisk tid, ca. 5500-5000 f. Kr. Den mindre lokaliteten, lok 2, er trolig 1000 år yngre, og kan sannsynligvis dateres til overgangen senmesolittikum-tidligneolittikum, 4500-3300 f. Kr. Dette betyr at lok 2 kan være fra den tiden da folk ble mer bofaste fordi de begynte med jordbruk. Det blir spennende å se om vi kan finne indikasjoner på dette.
Fine funn
Vi har fjernet matjorda på begge lokalitetene med gravemaskin, og er godt i gang med håndrensing av overflaten på den store lokaliteten. På den lille lokaliteten startet vi selve utgravningen i går. Vi har allerede gjort fine funn på begge lokaliteter.
På lok 1 var det en god del bergknatter i søndre del, og mye røtter fra skogen som hadde stått på denne delen av feltet. Her var det tungt å krafse! Foto: Marte Mokkelbost.
Lok 2 lå i dyrket mark, og her var det enklere å avdekke. Undergrunnen var ganske steinfri, men med en del kraftige plogspor fra moderne pløying. Foto: Marte Mokkelbost.
På lok 1 er det funnet mange flekker, både regulære og mikroflekker, samt kjerner og skrapere. Funnmengden på denne lokaliteten ser ut til å være ganske stor, og det er mye flint, men også litt kvarts, bergkrystall og kvartsitt.
Har det snødd? Neida. På lok 1 var det mye overflatefunn, som her ligger i funnposer satt ned med spiker på det stedet de er funnet. Alle funnene måles inn, og gir oss indikasjoner på hvor vi skal prioritere å grave. Foto: Marte Mokkelbost.
En mystisk gjenstand som vi fant ganske tidlig, kan ha vært et slipt garnsøkke i grønnskifer. Vi vet ennå ikke om dette er en gjenstand fra denne perioden av steinalderen, kanskje var det noen som mistet eller kastet søkket da de gikk ned til Hanemsvatnet i senere tider? Det ligner i alle fall ikke på noen av de søkkene som vi kjenner fra før fra denne perioden.
En glad finner, Eivind Magnus Færøy Krag, med en slipt skifergjenstand som trolig er et garnsøkke. Foto: Marte Mokkelbost.
Nærbilde av det mulige garnsøkket. Det har en slipt, langsgående fure, og to flatslipte motstående sider. Sannsynligvis er det laget i grønnskifer. Foto: Marte Mokkelbost.
Lokalitet 2 hadde ikke så mange overflatefunn som lok 1, men den er fortsatt interessant. Her ble det funnet gjenstander og avslag i flere materialer; både flint, kvarts, bergkrystall og grønnstein. Det er funnet mikroflekker og skrapere, samt bor og bipolare kjerner, og fragment av en platekniv i skifer. Slike funn er typiske for denne delen av steinalderen.
Gravingen er i gang på lok 2. Helene Blyverket og Jannika Grimbe har akkurat funnet noe i såldet. Foto: Marte Mokkelbost.
Nå gleder vi oss til å starte gravingen på lok 1 også. Vi graver på Meisingset fram til den 19. august, da pakker vi sammen og reiser hjem. Kom gjerne og besøk oss på vakre Meisingset!