Den andre og siste feltsesongen ved Dobbeltspor Dilling i Rygge i Østfold er omtrent halvveis. For den pasjonerte følger av Dobbeltspor Dillling anbefaler jeg vår Storymap, som gir et godt innblikk i fjorårets resultater og prosjektets bakgrunn (fungerer godt med google chrome, langt dårligere med internet Explorer).
Skjermdropp fra Storymap
Vi er også stadig vekk på Facebook
Vi nærmer oss nå hundre bygninger totalt, de fleste er treskipede med jordgravde stolper, men i sommer har vi også funnet noe vi tror er grophus, en grav fra folkevandringstid, veier, et gjerde og selvfølgelig kokegroper og groper vi foreløpig ikke skjønner hva er.
Groper og grophus
En del C14-dateringer fra fjorårets undersøkelse har for øvrig kommet fra laboratoriene. De fleste bygningene og kremasjonsgravene var fra perioden 200 f.Kr. til 200 e.Kr. selv om noen litt eldre eller litt yngre dateringer forekommer.
De treskipede husene vi har undersøkt så langt i år ser imidlertid ut til å være litt lengre og mange av stolpehullene ser ut til å være litt større enn de vi undersøkte i fjor. Om det skyldes at bygningene er eldre eller yngre, eller ulikheter i sosial eller økonomisk status trenger vi blant annet dateringer for å vurdere.
Selv om jeg ikke er i tvil om at samlingen med treskipede bygninger er de viktigste funnene fra Dilling, er kanskje en grav fra folkevandringstid og ikke minst mulige grophus vel så morsomme i øyeblikket.
Den delvis tømte grava
En nedgraving ble på grunn av innholdet, to kar og et spinnehjul, tolket som en inhumasjonsgrav der alle rester etter liket var borte på grunn av bevaringsforholdene.
Karene in situ. Spinnehjulet ble funnet omtrent mellom karene i den her uutgravde delen
Alle gjenstandene ble funnet i vest-delen i den 240 cm lange og 80 cm brede sørøst-nordvest-orienterte graven. Et av karene er av svart, glittet keramikk og hadde en dekor som tyder på at gjenstanden er fra ca. 500 e.Kr.
Kar med dekor in situ
Spinnehjulet er sannsynligvis laget av bergart, kuleformet og dekorert med vertikale linjer som går mellom hullene. Dekoren kan minne om den Siv Kristoffersens (2013) tolker som stiliserte avbildninger av nøster eller tråder, men mangler de skrå linjene som er nødvendig for en slik tolkning.
Spinnehjul med vertikale linjer
Blant de mange underlige gropene vi skal undersøke er det noen som likner mer og mer på grophus. De inneholder ildsteder og et lag vi så langt har tolket som rester etter gulv. I utkanten av disse gropene ligger det renner vi tror kan være en del av veggkonstruksjonen. Så langt har vi ingen dateringer.
Grophus under utgraving. Merk ildstedet i profilhjørnet og den lyse stripen, det antatte gulvlaget
Inn mot et av grophusene går det noe vi foreløpig tolker som ett tråkk, og vi har også funnet flere andre spor i undergrunnen vi tolker som tråkk eller gjerder.
Et tråkk? som leder mot den ene gropen
Det er undersøkt relativt få grophus på Østlandet, og det foreligger ingen oversikt, men et raskt blikk antyder at de gjerne stammer fra yngre jernalder (f.eks. Pilø 2005, Loktu 2016), men det finnes også mulige grophus fra eldre jernalder (Rødsrud 2014). De få funnene og mangelen på synteser gjør det også vanskelig å definere hvordan grophusene på Østlandet ser ut og har vært konstruert. Grophusenes funksjon er usikker, men det er i sørskandinavisk sammenheng ofte foreslått at de ble brukt til håndverk, særlig tekstilhåndverk, bolighus for fattige eller andre nederst på den sosiale rangstigen eller at grophusene har fungert som innkvartering for besøkende ved sesongvise samlinger.
Hvilke tolkning man enn legger til grunn åpner det for spennende muligheter på Dilling. Øst for grophusene ligger et minst 30, kanskje drøye 50 m langt hus. Vest for gropene, adskilt av et gjerde, ligger et i hvert fall 30 meter langt hus med flere faser og noen mindre hus. Forholdene mellom de treskipede bygningene og husene er foreløpig uavklart, men vi kan uansett belyse en type hus og sosial organisering som så langt er lite kjent på Østlandet.