Har noen bodd i helleren på Husøya?

Lengst nord på Husøya, ut mot Bremsnesfjorden – i leia mellom Frei og Kristiansund ligger bergknausen Storsteinen. I berget er det en heller, et bergoverheng som danner en åpning i berget, nesten som en liten hule. Her er det funnet tykke kulturlag og spor etter menneskelig aktivitet helt tilbake til bronsealderen. Men har noen bodd i helleren på Storsteinen?

I arkeologisk sammenheng er huler og hellere svært interessante. De er gjerne godt brukt, til ulike formål opp gjennom forhistorien. I tillegg er det svært gode bevaringsforhold i dem, spesielt for organisk materiale som bein og skinn. Dette er fordi det blir svært tørt og kaldt klima inne i slike hellere. Studier av det organiske materialet gir oss en helt unik mulighet til å studere hva folk levde av, hvilke redskaper de lagde og brukte og hva de spiste.

Utkastområde utenfor helleren. Foto: Astrid Lorentzen, NTNU Vitenskapsmuseet

Helleren på Husøya har tykke kulturlagsavsetninger både inne i helleren og utenfor. I disse lagene er det mulig å skille ut flere bruksfaser, hvorav den eldste er fra bronsealderen. En av de relevante problemstillingene til denne undersøkelsen er derfor å finne ut om kulturlagene representerer en permanent bosetning eller er et resultat av gjentatte besøk på plassen. Et annet spørsmål er hvordan kulturlagsområdet utenfor helleren forholder seg til aktiviteten som har foregått inne i den. Det er mye som tyder på at helleren på Husøya også er brukt som smie, kanskje tilknyttet den nærliggende gårdsbosetningen fra jernalder og middelalder.

Oversiktskart over området med helleren. Kart Raymond Sauvage, NTNU Vitenskapsmuseet

Å anlegge en smie i en heller kan ha rent praktiske årsaker, men man vet også gjennom sagalitteraturen at smeden ble sett på som en litt skummel og farlig person. Det er flere beskrivelser som antyder en mer eller mindre ritualisert praksis, hvor redskaper omformes og skapes gjennom bruk av ild. Det er kjent smie fra «Smihelleren» i Rauma kommune, som ble undersøkt av NTNU Vitenskapmuseet i 2005. Denne smiaktiviteten var fra senmiddelalder. Det er dermed svært interessant å se hvilke dateringer vi får på smieaktiviteten i helleren på Husøya.

Når det gjelder landskap og beliggenhet så ligger helleren på Husøya i et typisk kystlandskap med utsikt til Bremsnesfjorden og Averøy. Selve lokaliteten er relativt uforstyrret, selv om landskapet rundt er stert preget av utvidelsen av industriområdet på Husøya. Det er på grunn av denne utvidelsen NTNU Vitenskapsmuseet nå undersøker lokaliteten.