I forbindelse med en planlagt utbedring av fylkesvei 17 i Steinkjer og Verran kommune, har NTNU Vitenskapsmuseet startet undersøkelsen av flere kulturminner innenfor den planlagte veitraseen. Under registreringsundersøkelsene foretatt av Nord-Trøndelag fylkeskommune i 2013 og 2014 ble det påvist flere automatisk fredete kulturminner i form av bosetningsspor fra jernalder og flere mulige gravrøyser. Mens det i Steinkjer kommune er gjort en lang rekke arkeologiske funn og utgravinger tidligere, er Verran et mer uskrevet blad i arkeologisk sammenheng. Vi syntes det derfor er spennende å få et innblikk i den forhistoriske bosetningen rundt Hjellbotn og Beitstadsundet. Prosjektet hadde oppstart 6. juni og skal strekke seg til slutten av august.
Tidligere forsøkt plyndret
Vi holder for tiden på med en undersøkelse av en mulig gravrøys i Verran kommune, på den vestlige siden av Beitstadsundet ikke langt fra Malm. Røysen ligger på et bergutspring i en nokså bratt sørvendt helling med utsikt mot Beitstadsundet og målte 13 x 6 meter før oppstart. Etter avtorving ble de synlig at røysen var dekket av småstein og i tillegg dekket av større kampestein som hadde rast fra bergsiden over. Det var en tydelig grop i midten av røysen, som var en sannsynlig plyndringsgrop. Det er tydelig at noen før oss også har trodd at røysen er en grav. Etter en rask orientering om hva som fantes i området rundt, ble det gjort funn av en hulvei som følger skråningen oppover på nordsiden av røysa. All småsteinen som dekket røysa ble derfor tolket til at den har hatt en sekundær funksjon som varp.
Sikringstiltak ved graving av røys i helling er viktig. Foto: Elisabeth Swensen, NTNU Vitenskapsmuseet
Varp som kulturminne
Et varp er en benevnelse på ritualiserte levninger langs veier, og kan bestå av en stor stein hvor det er lagt småstein inntil eller oppå av forbipasserende. I vårt tilfelle er grunnlaget for varpet at en røys allerede lå på bergutspringet og som deretter er blitt bygget videre på. Det er ulike grunner til disse varpene har oppstått. Flere plasser er knyttet til steder hvor det har hendt ulykker eller overfall som har endt med død. Folk har lagt på stein for å unngå skade, for å få god ferd og for å unngå ulykke. Varp er også kjent på veier mellom sjø og gård, hvor folk la stein på varp for å bringe fiskelykke. Varp er kulturminner som ligger ved veikryss eller ved bratte kleiver. Tradisjonen med varp er godt belagt de siste to-tre hundre år, men kan trolig følges tilbake til middelalder.
Vi har jobbet med røysen i 8 dager og har på den tiden kommet snart 2 meter ned i steinmassene uten at bunnen er synlig. Plyndringsgropen som var synlig før oppstart hadde kun berørt de øverste steinlagene i røysa. Vi har enda en del stein å fjerne før vi kommer til bunnen og kan avdekke en eventuell gravlegging. Den som venter på noe godt, venter ikke forgjeves. Håper vi.
Masse stein er fjernet, og bunnen er snart innen rekkevidde. Foto: Arne Stamnes, NTNU Vitenskapsmuseet
Litteraturtips om hulveger og varp; Gansum, T. 2002: Hulveger – Fragmenter av fortidens ferdsel. Kulturhistorisk forlag, Tønsberg.