Se for deg at du går rundt på et jorde med metallsøker og plutselig finner et vikingsverd og en øks. Kanskje ditt livs opplevelse! Dette skjedde nettopp for en person som var ute på tur i Sauherad for noen år siden. Nå hadde det gått en stund og dette området skulle benyttes videre i landbruket. Dermed var det duket for en undersøkelse av funnstedet for Kulturhistorisk museum. Ville det være mulig å dokumentere hva slags kontekst dette sverdet var funnet i? Ville vi oppdage en bevart grav? Før vi startet å grave var det god stemning. Røntgenbilder hadde vist at det var en inskripsjon på sverdet, en variant av Ulfberht! Dette er en eksklusiv klubb for sverd fra vikingtiden. Det tyder på vide og viktige kontaktnettverk utad mot Europa. Det virket tydelig at den mulige graven på Angard visste til en viktig periode for området i slutten av jernalderen.
Da vi startet undersøkelsen hang de mørke skyene tungt over Heddalsvatnet. Værmeldinga for uka tydet på at kom til å bli en vått, tordenfylt opplevelse. Dette satte på ingen måte demper på spenninga når vi begynte å fjerne torva med gravemaskin. Etter hvert som vi avdekket fant vi lite, alt så bare ut som denne samme kompakte, homogene leira. Vi kunne så vidt, kanskje, muligens, ane et svakt omriss av et rektangel rundt der vi trodde sverdet i sin tid ble funnet. Metallsøkeren forsikret oss om at det var grunn til optimisme allikevel. Den humret og pep lykkelig når vi sveipet den over området. Da vi til slutt fikk avdekket og avgrenset gravminnet ble det veldig tydelig. Dette var en intensjonell nedgraving med romslig plass til menneske og gravgods.
Til slutt satt vi igjen med et velfylt gravminne bestående av mange forskjellig jerngjenstander. Her var det både vevsverd, stekepanne, skjoldbule og gryte blant mange interessante funn. Vi er fortsatt litt i stuss over at det var så mye jern bevart og ingen gjenstander av andre materialer. Er resten tilfeldigvis pløyd bort? Det er alltid spennende med en faglig undersøkelse av slike gravminner. Det gir oss mange knagger å henge informasjonen fra løsfunnene gjenstander museet får av innleverte av privatpersoner. De er det mange av fra Telemark og nå får vi belyst søndre del av Heddalsvatnet litt mer gjennom bearbeidingen av denne undersøkelsen.
Fantastisk 🙂
Dagens oppmuntring! Dette leser vi gjerne mer om… 😎