Enkelte dager er gleden ved å jobbe på et museum større enn andre.
I 2015 kunne Tromsø Museum – Universitetsmuseet endelig inkludere en av vikingetidens mest kjente spennetyper i sine samlinger – urnesspennen. Urnesspenner er en type spenne som var i bruk fra slutten av 900-tallet til ca. 1150 e.kr., altså fra vikingtid til tidlig middelalder. Spennene kalles urnesspenner da de gjerne er utført i en stiltype kjent fra utsmykningen på Urnes stavkirke i Sogn og Fjordane. Navnet urnesspenne kan faktisk være noe misvisende da slike spenner også er utført i andre stilarter kjent fra vikingtiden, men felles for alle urnesspenner er en gjennombrutt dekor hvor motivet er et fantasidyr omslynget av slangelignende skapninger eller utspring.
Nytt i Nord-Norge
Urnesspenner var en svært vanlig spennetype i denne perioden og er funnet over store deler av Skandinavia og Island. Det kjennes også et par eksemplarer fra England, disse er antakelig importert fra Skandinavia. Det er funnet flere slike spenner i Norge, mange av disse er funnet ved metallsøking og antallet vokser stadig. På tross av dette har vi inntil nylig ikke kjent til noen eksemplarer nord for Trøndelag, og det var dermed heller ingen slike spenner i Tromsø Museums samling. Gleden var dermed stor da jeg sommeren 2015 kunne ta imot den første urnesspennen på vegne av museet.
Metallsøkerfunn
Spennen var funnet av et medlem av Nordnorsk metallsøkerklubb på et jorde i Sortland kommune. Den entusiastiske finneren hadde raskt innsett hva det var slags spenne han hadde funnet og hvor betydningsfullt funnet var. Finneren tok kontakt med museet og fikk levert spennen hit, hvor den ble beundret av skuelystne ansatte, før undertegnende måtte pakke den ned til konservering. Entusiasmen var ikke mindre da vi året etter fikk overrekt enda en urnesspenne! Også denne var funnet med metallsøker, denne gangen i Meløy kommune under en klubbtur i regi av Nordnorsk metallsøkerklubb. Denne gangen var bare et fragment av spennen bevart, men det var likevel ikke tvil om hva slags spenne som var funnet.
Konteksten viktig
At slike spenner nå også er funnet her nord er jo spennende i seg selv, men det er også interessant å se nærmere på hvilken kontekst spennene ble funnet i. Det viser seg at begge spennene er funnet i nærhet til eldre bosetningsområder hvor det er flere kjente kulturminner, og de lå i dyrket mark hvor det også er gjort funn av andre gjenstander fra vikingetid og middelalder. Også andre steder i Norge og i Danmark er urnesspenner funnet i nærheten av fortidige bosteder, handelsplasser og ferdselsårer.
Utforming
Urnesspennen funnet i Sortland kommune er støpt i en kobberlegering. Spennene er slitt, slik at detaljene er noe utydelige, men motivet viser et stort, sentral plassert, dyr hvor halsen går opp på høyre side i bildet og haledelen peker mot venstre. Hodet ser ut til å være vendt mot høyre og flere slyngende linjer går ut fra, og rundt, dyret.
Figur 1: Urnesspenne funnet i Sortland kommune. Foto: Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Fotograf: Julia Holmen Dammann.
Urnesspennen funnet i Meløy kommune er dårligere bevart enn den funnet på Sortland, og derfor vanskeligere å sammenligne med andre urnesspenner, men også her ser vi perforert dekor og slyngende linjer. Denne spennen er også laget av en kobberlegering, men har i tillegg spor av mulig forsølving eller forgylling.
Figur 2: Fragment av urnesspenne fra Meløy kommune. Foto: Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Fotograf: Yang Sook Koh.
Pyntegjenstand
Hvordan ble urnesspenner brukt og hvem bar slike spenner? Urnesspenner er utført i ulike størrelser og har hatt forskjellige former for festeanordninger, noe som tyder på at de ble brukt på ulike måter. Noen spenner har spor av nålefeste på baksiden, og kan ha vært brukt til å holde sammen klesplagg. Andre mangler nålefeste, men kan derimot ha blitt sydd fast til klesdrakten, og spenner kan også ha vært båret rundt halsen som smykke. Uavhengig av praktisk funksjon er de tolket som pyntegjenstander med funksjon som emblem eller amuletter. Om dette var mann eller kvinnesmykker, eller kanskje begge deler, er usikkert, siden urnesspenner sjeldent er funnet i graver. Men det virker sannsynlig at urnesspenner var brukt av et bredt spekter av samfunnet og ikke bare en eksklusiv elite. De spennene man har funnet er vanligvis støpt i kobberlegering og viser tegn på å være masseproduserte varer, det kan også være store variasjoner i kvaliteten på metallet og arbeidet. Men det finnes også eksemplarer som er forgylt, eller støpt i sølv.
Urnesspenner har vist seg å være en svært vanlig spennetype i deler av Skandinavia, og det oppdages stadig flere slike spenner. At urnesspenner nå også dukker opp i Nord-Norge er dermed ikke overaskende, men funnene bidrar til ny kunnskap om utbredelsen til denne spennetypen og om hvilke fortidige kontekster slike spenner kan knyttes til.
Interessert i å lese mer om Urnesspenner?:
Bertelsen, L. G.0 (1992): Urnesfibler i Danmark. Aaebøger for Nordisk Oldkyndighetd og Historie, s. 345-370.
Pedersen, A. (2001): ‘Rovfugle eller duer. Fugleformede fibler fra den tidlige middelalder’. Aarbøger for Nordisk Oldkyndighed og Historie, s. 19–66.
Røstad, I. M. (2012): ‘En fremmed fugl: «Danske» smykker og forbindelser på Østlandet i overgangen mellom vikingtid og middelalder’. Viking. Norsk arkeologisk årbok. Bind LXXV, s. 181-210.