De skulle ta ut sand til veiarbeid på Helgelandskysten. Slik fant de Nord-Norges eneste bevarte skipsvrak fra middelalderen.

Lovundbåten er et helt unikt funn av stor regional og nasjonal verdi. Det er det eneste bevarte fartøyet fra senmiddelalderen (1400-tallet) funnet i Norge nord for Vestlandet. De første vrakrestene ble avdekket av en gravemaskin som skulle ta ut sand til veiarbeid i Hamnholmvalen på Lovund i Helgeland i 1976. Siden den gang har det vært betydelig lokal interesse for utgravning av vraket. Befaringen utført kort tid etter funnet samlet flere båtdeler som ble sendt til Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Tilgjengelig informasjon om fartøyet ble oppsummert etter en befaring utført av museet i 2001.

Brukt til tørrfiskhandel?
Lovundbåten kan dateres til midten av 1400-tallet med en radiokarbondatering kalibrert til 1398-1530 e.Kr. og dendrokronologiske analyser av to båtbord utført i 2012. De viser at siste årring er fra 1441 og kom fra eik som vokste i Agder på Sørlandet.
Vraket er et klinkbygd handelsfartøy estimert til å være cirka 12 meter langt og 3-4 meter bredt. Sannsynligvis har det vært i bruk i forbindelse med tørrfiskhandel. Båten ble bygd av eiketømmer fra Sørlandet og det er rimelig å anta at den ble bygd i Sør-Norge. Det er også mulig at fartøyet ble kjøpt av fiskere fra Helgeland i Sør-Norge til transport av tørrfisk til Bergen.
Tilgjengelige opplysninger om selve fartøyet var imidlertid begrenset slik at det var vanskelig å si så mye om konstruksjon og tekniske løsninger. Kunnskapspotensialet ved å grave ut vraket ble derfor tydelig.

Utgraving av Lovundbåten i april 2016. Foto: Stephen Wickler

Forundersøkelse av vraket
En lokal interessegruppe på Lovund tok kontakt med Tromsø Museum – Universitetsmuseet (TMU) for å høre om mulighetene for å grave ut vraket våren 2015. Etter diskusjoner med Norsk Maritimt Museum (NMM) ble det bestemt at det beste alternativet ville være et samarbeidsprosjekt. Usikkerheten rundt vrakstatusen og bevaringsforholdene ble brukt som argumentasjon for nærmere kartlegging, og en forundersøkelse uten store irreversible inngrep ville gi mange svar. Usikkerhetsmomenter bidro til at de to museene anbefalte en forundersøkelse av vraket. En forundersøkelse ville gi mulighet for å vurdere kulturminnets status og tilstand, og forhåpentligvis finne svar på flere spørsmål slik at en avgjørelse om en eventuell fullstendig utgravning kunne foretas på solid grunnlag. Et sentralt spørsmål var hvorvidt restene av fartøyet var av en slik karakter at det kunne rekonstrueres. Den lokale initiativgruppen stilte økonomisk garanti for hovedparten av kostnadene til en forundersøkelse.

Full utgraving?
Vrakdelene ble avdekket av TMU og NMM i løpet av tre dager i slutten av april. Oppdemming av Hamnholmvalen øst for vraket muliggjorde tørrlegging av bukta slik at vraket kunne graves tørt. Vraket ligger nedgravd under cirka en meter fin sand som ble fjernet med gravemaskin etterfulgt av håndgraving.
Utgravingen av vraket bekreftet at fartøyet er cirka 12 meter langt og med 12 bordganger. Selv om kun den nederste delen av skroget er bevart og baug og akterpartier er fragmentarisk, fikk vi innsikt i konstruksjonsdetaljer og form selv over vannlinjen med blant annet deler av esingen og en tverrbjelke tilstede. Vraket ble dokumentert med 3D digital fotogrammetri med et presisjonsnivå på under 1 centimeter. En foreløpig konklusjon er at fartøyet er tilstrekkelig bevart til at vi ved en full utgraving og dokumentasjon vil kunne rekonstruere fartøyet.

Orthofoto av vraket etter avdekking basert på fotogrammetri. Foto: Sven Ahrens.

Velbevarte rester
Alt av eventuell last og inventar hadde vært fjernet fra båten og en mengde stein (ikke ballast) dumpet i skroget. Det tyder på at fartøyet ble forlatt og sunket med vilje. Det finnes flere tegn til at båten var gammel med mye tjære brukt til tetting av de nederste borganger. Flak med bjørkenever funnet spredt over mye av skroget kan være rester etter et underlag til ballast. Det ble også funnet velbevarte rester av minst to frontsnøre lærsko under et brynesteinsemne plassert nederst i skroget over kjølen. Vraket ble gjenbegravd etter dokumentasjonsarbeidet. Det gjenstår å se om det blir utført fullstendig utgravning i fremtiden.