Høyfjellsarkeologi og reinfangst i Nord

12.04.18
Av Redaksjonen , Universitetsmuseet i Tromsø, UiT

Pilspissfunnsted ved Blåisen hvor snøfonnen har nylig smeltet. Foto: S. Wickler.

Av Stephen Wickler og Roger Jørgensen

Hvordan har nordnorske fjellfangstanlegg blitt brukt til villreinjakt med pil og bue? Svaret finnes i et forskningsprosjekt ved Tromsø Museum- Universitetsmuseet

Arkeologer i Nord-Norge har lenge vært opptatt av fangstanlegg for rein. Fokus har hovedsakelig vært på fangstgroper som kan inngå i systemer med mange hundre groper, og som er mest utbredt på innlandet. Målet med dette forskningsprosjektet er å belyse reinjakt med pil og bue som foregikk på fjellene, særlig langs kysten, inkludert jakt med tilknytning til snøfonner. Jakten tok gjerne utgangspunkt i buestillinger/skyteskjul som er mindre konstruksjoner oppmurt av stein, mest ofte i sirkel- eller halvsirkelform, også kjent som bogasteller.

Fjellfunn av pilspisser som indikator på fonnefangst
Mange velbevarte funn relatert til reinfangst har smeltet ut av fonner på høyfjellet i Midt- og Sør-Norge. Ingen lignende funn er bekreftet i Nord-Norge, selv om vi antar at situasjonen i forhold til fremsmelting av fonnefunn er like kritisk som i andre deler av landet som f.eks. Oppdal og Oppland (Pilø et al. 2018). Et vesentlig problem er manglende systematisk registrering av aktuelle is- og snøfonner i landsdelen.

I første prosjektfase ble distribusjon av pilspisser av jern (og en pil av reingevir) fra fjellkontekster, et flertall funnet over 700 meter over havet, kartlagt som mulig indikator av fonnefangst. Registrering av funnsteder for pilspisser som ble vurdert som mest lovende ble utført i 2012-13. Et funnsted på 1010 meter over havet ved isbreen Blåisen i Narvik kommune viste tydelig tegn til fonnefangst med omfattende smelting siden pilspissen ble funnet i 1961. To undersøkte funnsteder på høyfjellet (600-700 meter over havet) på øya Seiland i Vest-Finnmark ligger ved trekkveier for tamrein, men disse skal ikke nødvendigvis knyttes til fonnefangst fordi det ikke var tegn til gamle is- eller snøfonner i nærheten.

Bogasteller og villreinfangst
I andre prosjektfase fra 2015-2017 ble dokumentasjon utvidet for å få et bredere forståelse av villreinfangst med fokus på kartlegging av bogasteller og tilhørende strukturer. Det finnes ingen bekreftet sammenheng mellom pilspissfunn som kan være tilknyttet fonnefangst og fangststrukturer (bogasteller, ledegjerde) i Nord-Norge, i motsetning til andre deler av Norge hvor bogasteller er koblet direkte til fonnebasert reinjakt (Pilø 2016, Sanden 2016).

Distribusjonskart med pilspissfunn (løsfunn), bogastelle og ledegjerde lokaliteter i Nord-Norge. Kilde: Askeladden.

Det ble gjennomført kontrollregistrering av fangstlokaliteter med bogasteller i Nordland nord for Saltfjellet, Troms og Vest-Finnmark med tilsammen 13 bekreftet lokaliteter dokumentert. Undersøkte anlegg representere en geografisk inndeling mellom ytre kyst (ytre Senja og Vesterålen, øyer i Nord-Troms), indre kyst (Øksfjord, Hammerfest) og innland (Indre Kåfjord) samt variasjon i elevasjon og landskapstyper.

De registrerte fangstlokalitetene kan klassifiseres i fire typer etter landskapskontekster. Type 1 (8 stk.) er mest utbredt og består av en rekke bogasteller langs en fjellrygg eller fjellovergang på høyder på 290-750 meter over havet hvor strukturene ble strategisk plassert ved en eller flere reintrekk. Type 2 (1 stk.) er en steinur på høyfjell med jakt langs reintrekk trolig assosiert med snøfonner. Type 3 (2 stk.) er fangstanlegg hvor vann og/eller sjø ble brukt som barriere. Type 4 (2 stk.) gjenspeiler nyere tids jaktanlegg tilknyttet bruk av gevær.

Bogasteller langs fjellryggen ved Nonsheia på Andøya i Vesterålen.
Foto: S. Wickler.

Et flertall av lokalitetene ligger på øyer langs ytrekysten, blant annet det største dokumenterte anlegget, med 29 bogasteller og 4 andre fangstrelatert strukturer, som ligger på Helgøy, ei lite øy (10 x 5 km) i Nord-Troms med minst 4 km åpen sjø til de nærmeste naboøyene.

Her står en person i en bogastelle som tilhører fangstanlegget på Helgøya i Nord-Troms. Pilen viser antatt reintrekk. Foto: S. Wickler

Lokalitetene består av mindre anlegg bogasteller med et fåtall som har flere enn 6 strukturer. Nesten alle har en tydelig fjellfangst kontekst og ble sannsynligvis uregelmessig brukt av mindre grupper (familier / mindre sosiale enheter eller «band») på bestemte årstider, med fokus på høsttrekk. Selv de største lokalitetene kan deles opp i mindre grupper bogasteller langs flere nærliggende reintrekk. Det finnes ingen antydning til massefangst og ingen sammenheng mellom bogasteller og steingjerder / ledegjerder. Spor etter langvarig bruk med flere faser av bogastellekonstruksjon ble dokumentert. Andre fangstrelaterte enheter tilknyttet bogasteller, slik som plattformer og oppmurte strukturer til midlertidig opphold, ble registrert på flere lokaliteter.

Fangstanlegg med bogasteller på fjellovergang ved Fruvikdalen, Loppa k., Vest-Finnmark. Tegning: S. Wickler og A. Icagic, Tromsø Museum.

Utfordringer i registrering av bogasteller
Ingen tidligere registrert enkeltliggende bogasteller kunne bekreftes av kontrollregistrering. Vi fikk inntrykk av at strukturer som ligner på bogasteller ble klassifisert som slike uten å ta hensyn til landskapet og forklaring på hvordan fangsten foregikk. Steinstrukturer tilknyttet reindriftsaktivitet ble også feiltolket som fangstrelatert, slik som steingjerder brukt som innhegning og enkeltliggende sirkulær oppmurte strukturer brukt til diverse formål – melkestasjoner, lagerplass, kjøttgjemmer, mm.

På grunn av begrenset arkeologisk registrering i nordnorsk høyfjell, er det uklart om distribusjon av dokumenterte bogasteller gjenspeiler registreringsaktivitet i større grad enn fangstaktivitet. Det er også utfordrende å sette bogasteller i en kronologisk kontekst og kartlegge gjenbruk og vedlikehold over tid.

 

Referanser:

Pilø, L. 2016 Scaring sticks – the thin line between life and death for reindeer. http://secretsoftheice.com/news/2016/10/26/scaring-sticks/Posted on October 26, 2016.

Pilø, L., Finstad, E., Ramsey, C.B., Martinsen, J.R.P., Nesje, A., Solli, B., Wangen, V., Callanan, M., Barrett, J.H. 2018 The chronology of reindeer hunting on Norway’s highest ice patches. Royal Society Open Science5: 171738. http://dx.doi.org/10.1098/rsos.171738.

Sanden, G.D. 2016 Villreinfangst i den sørlige delen av Midt-Noreg – ein studie i fordelinga av bågastø, jordgravne og steinmura fangstgroper. Viking LXXIX – 2016: 53-74. http://dx.doi.org/10.5617/viking.3904.