Enkelte arkeologiske funn er virkelige mysterier. Her kan du lese om en dyrefigur i Arkeologisk museums samlinger som gir arkeologene hodebry.
Dyrefiguren fra Dirdal
For femti år siden ble det funnet en unik dyrefigur i grusen et par hundre meter fra sjøkanten i bygda Dirdal i Gjesdal kommune. Dyrefiguren er på mange måter gåtefull. Vi vet ikke sikkert hvilket eller hvilke dyr den forestiller, hva den har blitt brukt til eller hvor gammel den er. Det finnes flere forslag til hva denne mystiske dyrefiguren kan være, men så langt har vi ingen sikre svar.
Selve gjenstanden er 11 cm lang og fallosformet. Den er laget av mørk grønn kleber eller klorittskifer, som begge er lokale bergarter benyttet helt fra steinalderen til middelalderen.
Dyrefigurens overside. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.
Hvilket dyr forestiller figuren?
Dyrefigurens hode er trekantet med øyne, snute, munn og hake. Kroppen har en spiss rygg med et hakk i og inntil kroppen ligger det to buede sidelemmer. Figuren ender med to beinstumper som danner en vinkel. I tillegg er figuren utstyrt med navlehull, mannlig kjønnsmarkering og rumpehull.
Det er ikke lett å fastslå hva slags dyr figuren skal forestille. Kroppen har form nærmest som fisker eller amfibier, hodet minner mest om et landdyr og sidelemmene kan være armer, vinger eller finner. Det kan også være snakk om en blanding av flere dyr og kanskje til og med et menneske. Slike hybrider er kjent fra norrøne myter og fra folkesagn verden rundt. Dyrefiguren fra Dirdal kan muligens avbilde en froskefigur eller kanskje en hybrid av haifisken håkjerring og et menneske?
Dyrefigurens underside. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.
Hva ble figuren brukt til og hvor gammel er den?
Det finnes flere ulike forslag til hva gjenstanden har vært brukt til og hvor gammel den er. Da gjenstanden først kom inn til Arkeologisk museum ble det foreslått at det kunne være del av en korsformet kølle, som er et redskap fra eldre steinalder. Flere slike køller har fallosform som ligner den dyrefiguren har. Likevel har dyrefiguren detaljer som utelukker at den har vært en slik kølle.
Et annet forslag er at dyrefiguren kan være et fiskesøkke. I så fall kunne en tenke seg at et snøre har vært festet rundt hodet og munnen eller ved rygghakket rundt hoftepartiet. Fra vikingtid kjennes fallosformede fiskesøkker og søkker formet som dyr, men ingen ligner vår dyrefigur.
Ettersom gjenstanden har fallosform og muligens avbilder et mytisk dyr kan den ha vært knyttet til religiøse forestillinger som en amulett eller en magisk gjenstand. Dyrefigurer av kleber tolket som magiske gjenstander kjennes fra steinalder og folkevandringstid, men ingen ligner figuren fra Dirdal.
Sist har det vært foreslått at dette kan være en dekorativ bygningsdel fra middelalderen, enten en såkalt gargoyle eller et spir. Det er imidlertid ikke kjent lignende figurer fra middelalderen i Norge og det er lite som tyder på at det har stått en steinbygning i Dirdal på den tiden.
Dyrefiguren sett forfra. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.
Et uløselig mysterium?
Dermed er den fallosformede dyrefiguren fra Dirdal fortsatt en gåte. Om en holder figuren i hånden og ser den i øynene er det helt klart at dette er en arkeologisk gjenstand, men hva den en gang har betydd for mennesker i Dirdal er et mysterium. Forslag til en løsning på gåten tas imot med takk!
Hvis du vil se dyrefiguren selv, ligger den for tiden i utstillingen «Kuriositeter fra samlingene» ved Arkeologisk museum, UiS.
Dyrefiguren sett bakfra. Foto: Terje Tveit, Arkeologisk museum, Universitetet i Stavanger.
Mer om forfatteren:
Håkon Reiersen
tollepinne for trebåt
kile for trekonstruksjon
eller fri kunsterisk fantasi
Takk for forslagene, Terje! En vertikalstilt tollepinne er som regel tykkest i den øvre enden, som stopper mot båtrekka. Hvis gjenstanden skulle fungert som en tollepinne, har de brede beinstumpene trolig vært øverst. Jeg tror den ujevne overflaten som gjenstanden har ville fungert dårlig som motstandsflate for årer. Det er likevel en interessant tanke at den kan ha vært festet til en båt, for vi vet at dyrefigurer har vært festet til rekka eller i forstevnen på båter i forhistorisk tid.
Hilsen Håkon Reiersen
Siden figuren har trekk av både hav- og landdyr eller menneske, kan det kanskje være en Marmæl eller en Havmann. Hodet kan også ligne litt på en sel, og havmenn og havfruer er kjent for å ta selham. Hvis det er en Marmæl er det litt rart at den ikke har hender, siden de pleide å huke tak i fiskekroken med fingeren sin, særlig i Færøysk tradisjon. Men mytene om både havfolk og Marmæl er nok fra jernalderen eller eldre, for de er spredt i områdene som hadde nordisk bosetning i jernalder.
Marmælen er kjent for å kunne bringe fiskelykke og vise vei til gode meer, og det kan jo koples til fruktbarhet, selv om den koplingen ikke er så tydelig i overlevert tradisjon om ham.
Havfolket derimot har en tydelig kopling til fruktbarhet, eller i alle fall seksualitet, siden mennesker i mytene ofte kan forelske seg i havfruer og havmenn, og også avle barn med dem.
Takk for et interessant forslag, Erika! Det er godt mulig at denne hybridskapningen kan være et mytisk vesen som Marmælen eller lignende. Et annet maritimt forslag jeg har fått er at hodet minner om en håkjerring, som på islandsk og dansk har et maskulint navn: håkarl. Det er helt klart at det historiske sagnmaterialet om kjente og ukjente vesen i dypet kan ha gamle røtter.
Hilsen Håkon Reiersen