Vi har lite kunnskap om den forhistoriske bosettingen i Malvik, siden svært få arkeologiske undersøkelser er utført her i nyere tid. Undersøkelsen på Øvre Vikhammar er derfor viktig for å få mer kunnskap om forhistorien i Malvik.
Området som nå skal undersøkes skråner slakt ned mot fjorden, og er i dag dyrka mark. Forundersøkelsene har påvist spor etter bosetting, som kokegroper og stolpehull, og andre nedgravninger. Men tettheten av slike spor er ikke spesielt høy i dette området, så det blir interessant å se om det er mulig å påvise hele hus her.

Undersøkelsesområdet er omkranset av gravrøyser fra bronsealder/eldre jernalder. Områdene som skal graves er avmerket med piler. Kart: Anne Haug, Trøndelag fylkeskommune
Andre kulturminner på Vikhammer
Det finnes flere kulturminner i umiddelbar nærhet til feltet. På høydene både øst og vest for feltet ligger det gravrøyser. Selv om ingen av dem er undersøkt, vet vi at mindre røyser av denne typen, på høyder mot sjøen gjerne stammer fra bronsealder eller eldre jernalder. Bosettingen og aktiviteten vi finner spor etter er nok fra samme periode. Fra et lag under den moderne åkerjorda har arkeologer fra fylkeskommunen fått datert trekull til overgangen mellom bronsealder og jernalder, og kull fra en stor grop er datert til romertid.

En svært godt skjoldbule ble funnet i en grav på gården Bostad, som ligger litt høyere opp i bygda. Foto: Jenny Kalseth, NTNU Vitenskapsmuseet
Det finnes ganske mange gravminner på Vikhammer. Større gravfelt finnes både på Kvegjerdet og Torp. Det er kommet inn gravfunn fra eldre jernalder fra gårdene Hønstad og Bostad, mens det på Bostad og Forbord er kommet inn funn fra vikingtidsgraver. De fleste av disse gårdene ligger høyt over sjøen, og har antagelig relatert seg til ferdselsåren som gikk fra Være, via Saksvik og forbi Bostad og Kvegjerdet videre til Jonsvannet.
- Lansespiss fra en grav på Bostad på Malvik. Foto: Jenny Kalseth, NTNU Vitenskapsmuseet
- Spydspiss fra graven på Bostad. Foto: Jenny Kalseth, NTNU Vitenskapsmuseet